Ikke akkurat Seoul-mate

Sykkelforhandleren ser vemodig på meg. Jeg krymper og begynner å svette litt. Det er dagen etter lønn og jeg har lovt guttungen ny sykkel.

–Hæ? Det stemmer ikke. Jeg fikk lønn i går og har penger på kontoen, stotrer jeg.

–Dessverre, frue! Ekspeditøren slår inn sykkelskoene til han som står bak meg.

Det er ubehagelig. Ikke minst overfor barna. Kameraten min tilbyr seg å legge ut, slik at jeg slipper å reise hjem uten sykkel. 6-åringen sykler stolt hjemover mens jeg føler meg uvel. Noe er galt. Riktignok har vi vært på ferie i Afrika, men der brukte jeg jo nesten ikke Visa-kortet.

Mens barna fortsetter å sykle på tunet, sjekker jeg nettbanken.

–Hæææ? Jeg hyler høyt da jeg faktisk ser at kontoen ER tom. Det ligger Visa-transaksjoner her som viser at jeg bare denne dagen har brukt 20 000 kroner. Det har jeg da ikke. Jeg sperrer kortet umiddelbart fordi jeg ikke kjenner igjen transaksjonene. Bare konstaterer at lønna er borte. Rubbel og bit. Det er vanskelig å sove.

Dagen etter står jeg utenfor banken ti minutter før åpningstid.

Jeg går rett til kortavdelingen.

–Hm. Det er mange Visa-transasjoner her. De fleste er fra Seoul, Korea. Har du vært på ferie?

–Hæ? Korea? Jeg har vært i Afrika.

–Afrika, ja. Da skjønner jeg det.

Bankdamen slår nummeret til en etterforskningsavdelingen.

– Tre kunder som har vært på ferie i Afrika denne uka har opplevd det samme.

–Hæ? Jeg er forvirret. Jeg har vært mange ganger i Afrika og skjønner ikke resonnementet. Dessuten sitter jo fyren som tømte kontoen min i Korea. Etterforskeren kommer.

–Hei. Det ser ut som noen i Korea har hatt det moro på din bekostning. Har du vært på ferie i Afrika, du også? Du er ikke alene om det, sier hun og geleider meg opp på sitt kontor.

–Hæ. Svetten renner selv om det er kjølig i lokalet. Har jeg kommet i overgangsalderen?

–Har jeg blitt utsatt for ran? I Korea via Afrika? Hvordan er det mulig? Har noen brukt mitt gamle kort? Jeg fikk nytt Visa-kort dagen før jeg reiste på ferie. Jeg har det i lommeboka. Jeg har tusen spørsmål.

–De er smarte. Enten installerer de kameraer i minibankene eller de kopierer dem på restauranter. Noen har kopiert ditt nye kort. Se her, sier hun og peker på dataskjermen. Noen i Seoul, Korea har tatt ut til sammen 19 780, 91 kroner ved å bruke Visa. Han/hun har kjøpt flyreiser, klær og andre ting.

–Hæ? Har noen shoppet med mitt kort uten at jeg vet det? Dårlig gjort å la være å invitere meg med på kjøperunden. Ikke akkurat noen Seoul-mate.

Etterforskeren ler og er glad jeg er i stand til å spøke.. Hun forstår godt at jeg er forvirret og føler ubehag med at afrikanerne får skylda for dette.

Joda, jeg hadde blitt advart mot ran og overfall i Nairobi, på folkemunne kalt Nairobbery. Men jeg har aldri følt meg utrygg der. Heller ikke da jeg bodde der i to år.

I Norge kommer betjeningen ut med betalingsterminalen hvis du skal betale med kort. Slik er det ikke i Afrika. Banken forsikrer meg om at pengene blir tilbakeført før jeg går.

En kamerat i politiet forteller at det er mange slike historier.

–Det er nesten umulig å finne ut hvor dette har skjedde. Besøkte du en kinarestaurant? spør han spontant. Jeg bruker kvelden på å tenke igjennom alle mine transaksjoner. Også den på kinarestauranten siste kveld. Forsvant kelneren på bakrommet med kortet? Har han sendt detaljene på mitt bankkort til Korea mens jeg koste meg med kinamat og vin?

Det er tydeligvis ikke mange Egon Olsen igjen. Hvitsnippsvindlere opererer globalt. Svindleren i Seoul har tydelig et godt nettverk. Kanskje i Afrika eller andre steder? Ikke vet jeg.

Jeg klarer fortsatt ikke å forstå at noen klarte å robbe meg, uten at jeg reagerte. Vel, kanskje noe å tenke på før man reiser på ferie?