Ikke nødvendig å følge norsk lønn?

"Regnestykket" han la til, var følgende: 100 norske kroner, brukt i for eksempel Polen, gir en kjøpekraft som er 2,5 ganger større enn i Norge. Derfor er det ikke nødvendig å følge norske lønnsvilkår, mente Lindefjell. Med andre ord: 40 norske kroner i timelønn ville være nok for å gi polske arbeidere den samme levestandard som en hundrelapp gir nordmennene.

- Det er et viktig poeng at østeuropeiske arbeidstakere på kortvarig oppdrag i Norge betaler skatt til sine hjemland og har alle sine øvrige utgifter (til bolig, lån osv) knyttet til dette landets lave kostnadsnivå, argumenterte seniorrådgiveren og la med dette fram NHOs definisjon av sosial dumping.

Is i magen?

Han oppfordret politikerne til å ha "litt is i magen". De burde vente på en avklaring i spørsmålet om allmenngjøring av tariffavtaler (som ligger til avgjørelse hos Tariffnemnda akkurat nå).

- Tariffnemndas arbeid vil være et viktig element ved vurderingen av behovet for tiltak som griper inn i tjenestemarkedet, mente seniorrådgiveren som på vegne av NHO gjorde det klart at han ikke hadde noe sans for (altfor mange) regulerende tiltak.

Nei til Ap- og SV-forslag

- NHO har merket seg forslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV om tiltak for økt tilsyn og kontroll. Det er vår oppfatning at de fleste forslag er for vidtgående og dessuten overflødige, dersom dagens utlendingsforskrift (som skal regulere arbeidsinnvandring for tredjelands-borgere) kan videreføres i en overgangsperiode, skriver arbeidsgiverne i sine vurderinger til Kommunalkomiteen.

Imot innsyn fra tillitsvalgte

NHOs har ikke noe til overs for forslaget om å gi de tillitsvalgte innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører i forbindelse med tjenesteleveranser, anbud og underleveranser. En innsynsrett som fagbevegelsen mener vil gjøre det enklere å avdekke grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft.

- En slik ordning bryter fundamentalt med prinsippet om arbeidsgiverens styringsrett. Hensynet til beskyttelse av utenlandske arbeidstakere og bekjempelse av useriøse konkurransevilkår lar seg best ivareta gjennom en grundig avklaring av begrepet sosial dumping, skriver NHO videre.

Arbeidsgiverne avviser dessuten fagbevegelsens krav om å gjøre hovedentreprenøren ansvarlig for underentreprenørenes handlinger eller unnlatelser.

Annen oppfatning i BNL

Byggenæringens Landsforening (BNL) hadde tydeligvis en litt annen virkelighetsoppfatning enn sin hovedorganisasjon. - Dagens rammebetingelser er ikke gode nok til å kunne tvinge alle til å være seriøse, mente BNLs Arne Slettebøe og pekte på et mangelfullt kontrollapparat hvor "taushetsplikten beskytter de kriminelle".

Han fikk støtte av direktøren i Skanska Norge, Petter Eiken. - I deler av byggenæringen opplever vi en betydelig utvidelse av useriøsitet, dessverre, mente han før han la til en annen bekymring: - Allmenngjøring av tariffavtaler gir ingen garanti på at arbeidstakerne får den lønn som er avtalt.