Ikke tilgi Høyre og Fremskrittspartiet - de vet hva de gjør!

For kort tid siden deltok jeg på den årlige Kommunalkonferansen i regi av Fagforbundet, som i år ble arrangert i Haugesund. Noen uker tidligere var jeg i den samme byen, men da på en verdiskapingskonferanse om energi og industri. Det som slår en er at LOs nærmere 850 000 medlemmer representerer en fantastisk bredde, stort mangfold og rikelig med dyktige tillitsvalgte som bidrar til verdiskaping i både privat og offentlig sektor.

Selv er jeg fra Kongsberg og vet hvor viktig kommunen er for virksomhetene i Kongsbergsamfunnet. Som tilretteleggere av tomter, veier, infrastruktur, men ikke minst gode oppvekst- og bovilkår for barn, voksne og eldre, gjennom barnehageplasser, et likeverdig skoletilbud til alle, kulturtilbud, omsorgstilbud for eldre og trygghet for helse for alle. En hver moderne virksomhet vet hvor viktig det er at de ansatte har det bra både i jobben og i fritiden. Gode og rettferdige kommunale tjenester er viktige forutsetninger for at vi skal ha næringsvirksomhet og industri i vårt langstrakte land.

Blendet av privatiseringsideologi

Kommunalminister Erna Solberg innledet på den samme konferansen. Hun kunne vise til brukerundersøkelser som forteller at folk flest stort sett er meget fornøyd med de tilbudene kommunen produserer til sine innbyggere. Hadde hun spurt landets lokalpolitikere ville hun nok fått et annet svar. Daglige oppslag i lokalaviser forteller om kutt i velferdstilbudet, skolebygg som forfaller, eldre som ikke får tilstrekkelig omsorg, svømmehaller som stenges og kutt i kulturtilbud. At kommunene klarer å levere et godt tilbud er ikke minst takket være de tusenvis av kommunalt ansatte, som i mange tilfeller trosser både økonomiske og menneskelige naturlover og en motstridig regjering, for å bistå sine innbyggere. Men hvis brukerundersøkelsene til Erna Solberg viser at alt står så bra til, hvorfor skal hun da på død og liv konkurranseutsette grunnleggende fellesgoder. Hvorfor skal hun nøre opp under de ansattes usikkerhet? Svaret er at hun og hennes kollegaer i Høyre er blendet av en privatiseringsideologi. Uten å spørre seg om hvorfor.

Sentralisering skaper utrygghet

Dagens organisering av kommunenes tjenester er basert på et ideologisk verdisyn om at alle mennesker har rett på likeverdige rettigheter og tjenester fra samfunnet. Og at dette er noe vi alle skal spleise på via skatteseddelen. Helse, omsorg og skole er grunnleggende velferdsstjenester som ikke kan, bør eller skal selges på et marked. Dette er samfunnsgoder - ikke hyllevarer i en dagligvarebutikk. Hvorfor skal det være sånn at det er den enkelte lommebok som skal bestemme om jeg kan kjøpe meg et bedre velferdstilbud enn naboen min? Hva slags samfunn skaper vi da? Det har en stor egenverdi at snekkersønnen går på samme skole og i samme klasse som direktørdattera. Det er heller ikke sånn at vi slipper billigere unna som brukere av kommunale tjenester. Forskjellen er at fakturaen kommer direkte til din egen postkasse, fremfor at vi får en sosial fordeling av kostnadene. Og hvis politikerne mener kommunene er så viktige, så må de gis økonomi til å utføre oppgavene sine der folk bor. Problemet er at Erna Solberg utmerket godt vet hva hun driver med, når kommunene sultefores. For å skrive om et bibelsk ordtak. Tilgi dem ikke - fordi Høyre og Frp vet utmerket godt hva de gjør.

Eksperimentering med velferd

Samtidig ser vi med bekymring på sterke trekk i retning av sentralisering, det snakkes om kommunesammenslåinger og 'mer igjen for pengene'. Lokale Høyrepolitikere og Frpère eksperimenterer med å konkurranseutsette eldreinstitusjoner, men det finnes enda ikke et eksempel på at man har spart penger eller bedret servicetilbudet gjennom å skape en mer usikker hverdag for de ansatte. Fagforbundet har for lengst tatt initiativet til fornyelse og omstilling etter egen modell og i tett samarbeid med de ansatte. Ved et botilbud for psykisk utviklingshemmede i Steinkjer klarte de ansatte å spare kommunen for 1,3 millioner kroner samtidig som de skapte tre nye arbeidsplasser. I Sørum i Akershus ble brukerne mer fornøyde samtidig som kommunen sparte penger på å tilby mer fleksible åpningstider i barnehagen. Dette resulterte dessuten i 14 nye barnehageplasser. Horten, Moss og en rekke andre omstillingskommuner er i ferd med å oppnå lignende resultater. Disse eksemplene viser at det er mer å hente på samarbeid - enn på å konkurranseutsette de ansatte. Isteden fører den rådende høyrepolitikken til at utgiftene til uføretrygd og sykelønn vokser som følge av et sterkt privatiserings og konkurransepress. Det er verken kommunens innbyggere, samfunnet eller det lokale næringslivet tjent med. Det politiske svaret er ikke å eksperimentere med markedsteori når det gjelder våre barn, syke eller eldre, men å samarbeide enda mer med de ansatte, brukerne og mellom institusjoner.