Industrivekst og dumping

Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2005 som kom i går fra Statistisk sentralbyrå, tegner et optimistisk bilde av utsiktene for norsk industri på kort sikt, det vil si 2. kvartal. Både produksjonsvolum og kapasitetsutnytting viser tegn til å stige.

Ordretilgangen øker både i hjemme- og eksportmarkedet og gir vekst i samlet ordrebeholdning. Indikatoren for antall arbeidsmåneder som dekkes av ordrebeholdningen ligger noe over nivået som ble registrert på samme tid i fjor. Et større antall bedriftsledere melder om full utnytting av kapasiteten. I gjennomsnitt er kapasitetsutnyttingsgraden for industrien beregnet til å være om lag 81 prosent. Stadig flere oppgir at man vurderer å justere opp vedtatte investeringsplaner.

Alt i alt høres dette ut som søt musikk for industrisektoren, kanskje en ny og etterlengtet oppgangstid. Baksiden av medaljen er at på tross av signalene om vekst i samlet industriproduksjon, er det ikke noe varsel om vekst i samlet sysselsettingsnivå. Veksten kommer uten at flere hender tas i bruk, noe som selvfølgelig gir økt produktivitet og bedre resultater for bedriftene. For de 36 000 sysselsatte innen industri og bergverk som har forsvunnet siden 1998 gir det ikke mye håp.

Konjunkturbarometeret gir et varierende bilde fra bransje til bransje. I næringsmiddel-, treforedlings- og metallindustrien ventes fortsatt redusert sysselsetting. For metall- og maskinvarer, kjemisk råvare- og trevareindustri er utsiktene bedre for økt sysselsetting.Tendensen er likevel slik at en økende andel ikke får fast sysselsetting, heller ikke i industrien. Rapporter i mediene om innleid arbeidskraft som jobber for 50-60 kroner timen eller mindre, mens verftsarbeidere som mistet jobben i siste lavkonjunktur går ledige, lover ikke godt. Dumpingpriser er aldri noe kvalitetstegn.