Ingen organiserte i Statoil

Det opplyser Epp Kiviaed, direktør i det estiske Statoil. Hun forklarer den lave interessen for fagbevegelsen med historien. Individet har stått i sentrum siden landet ble selvstendig, kollektiv tenking oppstår kun i forbindelse med sterke konflikter hos esterne, forteller kvinnen med både svensk og estisk statsborgerskap. Direktøren understreker at det ikke vil være problematisk at ansatte organiserer seg. Hun tror også det vil skje, om ikke med det første.

Verst for lærere og sykehusansatte

- Vi har vært inne i en periode der mange har fått styrket økonomien sin, men offentlig sektor, industri og transport er sektorer som ikke har hengt med. I disse yrkene finner vi de laveste lønningene og motivasjonen er også størst for å organisere seg. Akkurat nå er lønn og arbeidsforhold verst for de som jobber som lærere og på sykehus. Det er forståelig at de søker hjelp i fagforeninger, sier Kiviaed.

Tjener dobbelt så godt

Statoil er en attraktiv arbeidsplass i Estland, også lønnsmessig, skal vi tro Kiviaed. Ifølge henne tjener ansatte på bensinstasjoner godt over dobbelt så mye som f.eks lærere og sykepleiere.

Kiviaed mener det er helt legitimt for utenlandske selskap å etablere seg i Estland nettopp fordi det er lave lønninger.

- Utenlandske etableringer gir arbeidsplasser og ansatte får godkjente lønninger. Det er ikke snakk om utnytting, sier hun. Lønnsnivå og kostnader må, som interessen for fagbevegelsen, ses i en historisk sammenheng.

Unngikk hyperinflasjon

Ved uavhengigheten i 1992 fikk Estland også sin egen valuta, den estiske kronen, EEK.

- En nøkkel til suksessen er at vi har klart å unngå en hyperinflasjon. Estland hadde ikke vært så interessant for investeringer hvis vi ikke hadde hatt en slik utvikling. Samtidig gir det oss mulighet til å utvikle landet, sier Kiviaed.

Jobb for norsk fagbevegelse

Handel og Kontor og Transportarbeiderforbundet i Norge har de siste årene vært engasjert i Litauen. I fjor nådde arbeidet en milepæl: De ansatte ved Statoilstasjonene fikk tariffavtale. Målet for de to norske forbundene er å opprette fagforeninger innenfor norske/norskeide selskaper som etablere seg i alle de baltiske statene. Både Børje Furunes, koordinator i HK, og klubbleder i Statoil Norge, Ketil Johannessen, er klar over at det er en jobb å gjøre i Estland.

- Vi er veldig interessert å fortsette arbeidet i Baltikum, men er avhengige av å ha et apparat rundt oss. Dette er ikke et prosjekt vi som klubb kan gjøre alene, men f.eks gjennom lignende prosjekt som i Litauen, sier Johannessen som forteller at det er kontakt mellom Norsk og estisk fagbevegelse.

Avhengig av ildsjeler

- Men vi er avhengig av ildsjeler som vil være med i arbeidet, slik vi har hatt i Litauen, sier klubblederen som ennå ikke har funnet slike i Estland.

Johannessen tror resultatene i Litauen kan ha en positiv effekt som kan brukes i arbeidet i de to øvrige baltiske landene.

- Det er viktig å kunne vise til at fagforeninger er akseptert i Statoil, tror klubblederen.