Jobbe mer eller dårligere pensjon

Det var i langtidsprogrammet Thorbjørn Jaglands regjering la fram i 1997 at uttrykket 'arbeidslinja' ble lansert. I sin krystallkule mente regjeringen å se både mangel på arbeidskraft og en kommende eldrebølge. Dette måtte møtes med en strategi for å få flest mulig ut i arbeid - og få dem til å bli der lengst mulig.

Jaglands regjeringstid ble imidlertid for kort til at han fikk konkretisert strategien noe særlig. Siden har uttrykket levd videre mest som politisk besvergelse. Blir Pensjonskommisjonens forsalg om delingstall vedtatt, blir arbeidslinja praktisk virkelighet som vil stille framtidas arbeidstakere overfor tøffe valg.

Delingstall

Filosofien bak delingstallet er at det samlede beløpet du mottar i pensjon fra du pensjonerer deg til du dør skal være omtrent like stort, uavhengig av når du går av med pensjon. Jo tidligere du pensjonerer deg, jo lavere blir den årlige pensjonen.

I tillegg lanserer Pensjonskommisjonen en helt ny opptjeningsmåte som også vil legge press på folk om å stå lengre i jobb. Den skal også sikre at lønnsforskjellene blant yrkesaktive i større grad enn nå videreføres i pensjonsalderen.

Tilbake mot 1967

Da folketrygden ble etablert i 1967 var det mulig å tjene seg opp rett til en maksimal pensjon som var fire ganger minstepensjonen. Endringer i reglene og underregulering av grunnbeløpet har endret dette. I dag er ikke mulig å tjene opp pensjonsrettigheter i folketrygden som tilsvarer mer enn to ganger minstepensjonen.

Nå mener kommisjonen det er på tide å ta noen skritt tilbake i retning av å tilstanden i 1967. 'En modernisert folketrygd med en nærmere sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon,' er første punkt i kommisjonens konklusjoner. I den moderniserte folketrygden skal det, ifølge kommisjonens rapport, bli mulig å tjene opp en maksimal pensjon på 2,4 ganger minstepensjonen.

De aller laveste inntektsgruppene skjermes mot pensjonskutt gjennom forslaget om garantipensjon. Dermed blir det de med inntekter i området mellom 225 000 og 350 000 kroner som må betale for at de høytlønte skal få bedret sine ytelser.

Kraftig økte forskjeller

Beregninger fra LOs samfunnspolitiske avdeling viser hvordan dette vil slå ut i praksis:

– En stuepike, en renholder eller en ufaglært pleier med årslønn på 225 000 kroner vil få 2 000 kroner mindre utbetalt per år med 'modernisert folketrygd'.

– En industriarbeider som tjener 300 000 kroner i året, vil tape 9 000 kroner i året som pensjonist.

– En ingeniør med årslønn på 450 000 kroner, vil derimot få utbetalt 36 000 kroner mer per år med 'modernisert folketrygd'.

– Målt i kroner vil forskjellen mellom pensjonen til stuepiken og ingeniøren øke fra 63 000 kroner til 101 000 kroner. Alt forutsatt at de alle pensjonerer seg ved fylte 67 år, etter 40 år i arbeidslivet.

LOs sjeføkonom, Stein Reegård, har oppsummert kommisjonens forslag slik:

- Folk med jobber som sliter dem ut må ta den hardeste trøkken. Kvinner rammes hardere enn menn og lavere lønte kommer dårligere ut enn høytlønte.

Lengre arbeidsliv

I dagens folketrygd kreves det 40 års opptjeningstid for å ha fulle rettigheter. Pensjonen beregnes da ut fra inntekten i de 20 beste årene dine. Dette vil Pensjonskommisjonen erstatte med en ordning der du hvert år opparbeider rett til pensjon tilsvarende 1,25 prosent av lønna. Etter 43 år gir det rett til en pensjon som tilsvarer 53,75 prosent av gjennomsnittslønna du har hatt gjennom livet. Det er nokså nøyaktig den gjennomsnittlige dekningen dagens folketrygd gir.

I tillegg vil kommisjonen erstatte AFP-ordningen med en mulighet til å gå direkte over på pensjon fra folketrygden allerede fra 62 år. Men innføringen av delingstall gjør at den som benytter seg av muligheten blir hardt straffet.

Store tap

Kommisjonen presenterer selv beregninger som viser at den årlige pensjonen reduseres med 5 - 8 prosent for hvert år du går av før fylte 67 år. Går du av når du er 62 år, blir den årlige pensjonen 31 prosent lavere enn om du fortsatte å jobbe til fylte 67 år.

Kommisjonen har også beregnet hvordan dette systemet vil slå ut for en enslig arbeidstaker med gjennomsnittlig inntektsnivå og 45 år i arbeidslivet bak seg ved fylte 67 år. Pensjonerer denne personen seg ved fylte 62 år, vil den årlige alderspensjonen blir på 114 700 kroner. Fortsetter vedkommende i jobben til fylte 67 år, vil pensjonen bli på 188 400 kroner i året. En forskjell på 73 700 kroner i året.

Til gjengjeld blir det ikke lenger noen grense for hvor mye man kan tjene ved siden av hvis man pensjonerer seg når man er 62 år. Det blir også anledning til å kombinere delvis pensjonering med arbeid.

Også etter 67

Heller ikke de som har krefter, lyst og mulighet til å fortsette i jobben til de fyller 67 år slipper unna delingstallet. Levealderen vil nemlig øke. I gjennomsnitt med et år per tiår, ifølge befolkningsprognosene. Vi vil leve fire år lengre enn i 2050 enn i 2010.

Det betyr økte pensjonsutgifter for staten hvis vi fortsetter å pensjonere oss ved fylte 67 år. For å gjøre den moderniserte folketrygden økonomisk bærekraftig foreslår derfor Pensjonskommisjonen å bruke delingstallet også etter 67 år. Og utslagene blir kraftige. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har gjort en del foreløpige beregninger som illustrerer hvilke valg framtidas eldre kan stå overfor:

– En 67-åring som pensjonerer seg i 2020 må velge mellom fem prosent lavere pensjon eller å forlenge yrkeskarrieren med åtte måneder, sammenliknet med en som pensjonerer seg i 2010.

– I dag kan en kommuneansatt pensjonere seg ved fylte 65 år og få en pensjon som tilsvarer 66 prosent av lønna. I 2050 vil neste generasjon kommuneansatt måtte velge mellom en pensjon på 53 prosent av tidligere lønn eller å forlenge yrkeskarrieren med nær tre år.

Gjelder alle

Delingstallet er også en av de ytterst få delene av den moderniserte folketrygden som kommisjonen vil at skal gjelde for alle. Også de som er født før 1950, og ellers ikke vil bli berørt av reformen, bør utsettes for delingstallets press om å jobbe lengre, mener Sigbjørn Johnsen og hans kommissærer.