Kartlegger atomrisiko

I løpet av de neste månedene vil en norsk-russisk fellesoperasjon kartlegge omfanget og risikoen i de aktuelle områdene.

En rekke utrangerte atomreaktorer og annet radioaktivt avfall ble i sovjettiden dumpet i fjorder på østsiden av Novaja Semlja. Der ble det også gjennomført prøvesprengninger av atomvåpen under den kalde krigen. Sammen med blant annet atomubåtene Komsomolets og K-159, som henholdsvis gikk ned ved Bjørnøya og er under tauing til opphogging, er de tidligere prøvesprengningene kilder til radioaktiv forurensning.

– Vi vet foreløpig ikke så mye om det, men vi vet at det er store mengder radioaktivt materiale og at risikoen er der til enhver tid, understreker Solhjell overfor NTB.

Norge og Russland tar nå fatt på et felles atomtokt i de russiske farvannene nær oss. Toktet skal gjennomføres hovedsakelig i Stepovogobukta på østsiden av Novaja Semlja.

– Les også: Planlegger felles atomtokt

Ekspertgruppe

En norsk-russisk ekspertgruppe starter denne uken forskningstoktet til områder i Karahavet som ble brukt som dumpingplass for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fram til begynnelsen av 1990-tallet. Det er første gang siden 1994 at Norge deltar i et slikt atomtokt i russisk farvann.

– Russerne har ikke vært interessert i å slippe fremmede inn i sitt havområde. At de åpner opp, kan også være en indikasjon på at problemet er såpass alvorlig at de ikke klarer å håndtere det alene, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Greenpeace Norge og Bellona er overrasket og skremt over omfanget av avfallsproblemet, som er mye større enn antatt: 17.000 konteinere med radioaktivt avfall, 19 skip med radioaktivt avfall, fem reaktorseksjoner fra atomubåter og isbrytere, tre atomdrevne ubåter med brensel, brensel fra atomisbryteren Lenin og 735 andre radioaktive enheter.

– Les også: Mer svensk atomkraft

Ber Støre komme på banen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) må komme på banen i saken, krever Bellonas leder Frederic Hauge.

– Utenriksminister Støre og regjeringen snakker mye om olje og gass med russerne, sier han.

Støre må snarest ta opp saken med den russiske utenriksministeren, ifølge Hauge.

– Denne rapporten viser at utrangerte atomreaktorer og radioaktivt avfall må mye høyere opp på agendaen når de to landene møtes på myndighetsnivå, sier Hauge i en pressemelding.

Flere tokt

I 1992, 1993 og 1994 ble det gjennomført et fellestokt med Russland i havområdene øst for Novaja Semlja, der blant annet forurensning fra 17 dumpede atomreaktorer ble målt. Lekkasjer fra prøvesprengninger i Abrasimovfjorden og Stepovogovfjorden ble også undersøkt.

Russerne har i ettertid gjennomført flere tokt, men ikke med norsk deltakelse etter 1994.

Det skal nå tas prøver av sjøvann, bunnsedimenter, fisk, tang og bunndyr i dumpeområdene. I tillegg vil de dumpede gjenstandene bli studert med undervannskamera for å vurdere den fysiske tilstanden med tanke på eventuell heving. Det knytter seg særlig interesse til atomubåten K-27. Den har to reaktorer med brukt uranbrensel om bord og ble dumpet på 30 meters dyp i Stepovogobukta i 1981.

– Det er knyttet størst spenning til undersøkelser av de dumpede gjenstandene og havbunnen i umiddelbar nærhet til disse. Men blant annet for norsk fiskerinæring er det også viktig å kartlegge de generelle forurensningsnivåene i et havområde som ligger nært opp til Barentshavet, sier Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet. (ANB–NTB)