Kenyansk LO dro JA til ny grunnlov i havn

4. august i år sa flertallet av folk i Kenya ja til en ny grunnlov. Det har skapt optimisme og håp.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Replikken Kenya grenser mot Etiopia og Sudan i nord, mot Uganda i vest, mot Tanzania i sør og mot Indiahavet og Somalia i øst.

Kenya er en tidligere britisk koloni, og ble selvstendig i 1963.

Statsoverhode og regjeringssjef president Mwai Kibaki. Statsminister: Raila Odinga.

Folketall: 32,8 millioner mennesker.

Språk: Engelsk og Kiswahili er offisielt og nasjonalt språk. Men det snakkes i tillegg 45 etniske språk.

– Folkeavstemningen baner vei for en viktig reformprosess og er en stor seier for arbeidstakerne i Kenya, sier George Muchai som er visegeneralsekretæren i COTU-Kenya.

George Muchai fra Kenyansk LO (COTU-Kenya) er en del av en treparts kenyansk delegasjon som besøker Norge denne uka. De er invitert til Norge av LO, UNIO og Politiets Fellesforbund.

Fagbevegelsen var drivkraften

George Muchai er overbevist om at ja-siden i Kenya vant folkeavstemingen tidligere denne måneden fordi Cotu mobiliserte folk på grasrota til å stemme.

– Hele 69 prosent stemte ja og den åpne og demokratiske folkeavstemningen nå presser fram nødvendige politiske og rettslige reformer. Dette er også en stor seier for landets arbeidstakere, sier George Muchai.

Han er ikke imponert over tempoet til de sentrale politikerne for å få en ny grunnlov som landet skriker etter.

– Topp-politikerne kom ført på banen for tre måneder siden. Da brukte både President Mwai Kibaki og statsminister Raila Odinga store ord om grunnlovsavstemingen. Nå snakker politikerne om en ny fødsel for Kenya som nasjon.

Historisk

Muchai og de andre i delegasjon mener dette valget betyr mye for Kenya, men også for resten av Øst-Afrika.

Dette er den første nye grunnlov siden uavhengigheten i 1963.

Kenya har i mange år blitt regnet som ett av de mest stabile landene i regionen. Etter valget i 2007 forandret dette seg. Da ble nærmere 1300 mennesker drept i politisk og etnisk vold.

Den politiske uroen i Kenya fikk ringvirkninger for nabolandene.

Cotu-Kenya har i dag 1,3 millioner medlemmer fordelt på 37 fagforeninger.

– Vi er stolte over resultatet og det høye oppmøte. Nå må vi brette opp ermene og starte reformprosessen som skal sikre landets arbeidstakere et mer rettferdig arbeidsliv, sier han.

Tre ting felles

Delegasjonen representerer ulike organisasjoner og arbeidslivsparter i Kenya, men har minst tre ting felles.

Det ene er at de alle har svart neglelakk på den ene neglen, det andre er godt humør og det tredje er at de er svært interessert i å lære mer om fagorganisering i Norge.

COTUs George Muchai viser stolt frem neglen sin igjen.

– Det er ikke neglelakk. Men er et synlig bevis på at vi har gjort vår borgerplikt og stemt for en ny grunnlov, smiler han.

De andre har også synlige bevis. De har alle stemt ja i den historiske folkeavstemningen.

Misnøye

Det har i mange år vært misnøye med den kenyanske grunnloven fra 60-tallet.

Det mest omstridte delen er at dagens grunnlov samler mye makt hos presidenten som er både stats- og regjeringsoverhode.

Konsekvensen er at partiet som har presidentvervet har fått dominere kenyansk politikk.

Dessuten har det gamle britiske valgsystemet på enkelte valgkretser ført til maktkonsentrasjon rundt en etnisk gruppering som har skapt misnøye.

– Målet med en ny grunnlov er å gjøre landet mer demokratisk ved å spre makten, forteller Muchai.

En ny nasjonalforsamling med to kamre skal få større innflytelse, på bekostning av presidentens personlige makt. Det er også håp om at den nye grunnloven skal styrke det lokale selvstyret og gjøre det lettere å bekjempe korrupsjon.

– Denne folkeavstemningen viser at folk ønsker en demokratisk utvikling, sier Muchai og sier det fortsatt er gigantiske utfordringer som venter i det fattige landet.

Nødvendige reformer

Norge og EU-landene sendte en likelydende melding til Kenya etter avstemningen. Der sto det blant annet:

”Vi stoler på at den nye grunnloven vil bidra til å åpne for flere nødvendige reformer av blant annet valgordningen, politiet og rettsvesenet. Og som vil styrke Kenyas fremtidige stabilitet og velstand”.

Studerer politiorganisering

Det er en blid gjeng som nå nyter solen på Youngstorget.

Nå har de fått vite det meste om hvordan Norsk LO styres. De ser de fram til å lære mer om hvordan vi i Norge organiserer politiet. De har også vært på studietur i Sør-Afrika for å se på dette.

Bakgrunnen for besøket er at de nå har søkt om å organisere politiet, fengselsbetjenter og sikkerhetspersonell i Kenya.

For tiden avventer de en rettsavgjørelse angående registrering av Politiforbundet. Dommen faller ikke før et nytt studiebesøk er foretatt. I denne prosessen har partene blitt pålagt å innhente informasjon hos andre lands myndigheter og organisasjoner for å finne ut mer om hvordan dette fungerer.

De skal besøke både Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet, Politidirektør Ingelin Killengren, Arbeidsretten og Politihøgskolen.

Lærer av Norge og Sør-Afrika

Det er første Norgesbesøk for hele den kenyanske delegasjonen. De har de ikke sett mye av landet.

Norsk LO, Politiets Fellesforbund og Unio er vertskap for studiereisen, og de har besøkt LOs Stein Reegård og Ellen Stensrud, men også hørt på Kristine Nergaard i Fafo.

– Folk her er veldig avslappet, og det er interessant å høre om hvordan dere organiserer arbeidslivet og forhandlingssystemet her, sier Muchai.

Powered by Labrador CMS