Kinesisk stål truer egyptiske arbeidere
Mange deler Morsi-regjeringens ønske om å gå til angrep på industrimonopolene, men ikke hvis samfunnets svakeste skal betale prisen
JOBB
– Arbeidet i havna ved den egyptiske rødehavsbyen Suez, stoppet helt midt i oktober da de 2.700 ansatte la ned arbeidet. Konflikten brøt ut for fullt etter tre dager med mindre omfattende protester, og nå fikk ledelsen beskjed om at havnearbeiderne ikke ville vende tilbake før de fikk innfridd kravet om at åtte kolleger som var sagt opp i strid med tariffavtalen fikk jobbene sine tilbake.
Arbeidsnedleggelsen i Suez handler om en sak av tilsynelatende beskjedent omfang i forhold til de massive problemene det egyptiske arbeidsmarkedet fortsatt slåss med, vel halvannet år etter revolusjonen. Ikke desto mindre har den fått stor symbolsk betydning. Streiken har nemlig hindret et skip i å komme til kai i Suez for å losse 30.000 tonn stål fra Kina. På den måten har den blitt en del av det prinsipielle spørsmålet om egyptiske arbeideres vilkår, som konstant blir dårligere.
150.000 arbeidsplasser i fare
Havnekonflikten i Suez vil ta slutt, og skipet vil komme seg til kai. Det er alle enige om. De 30.000 tonnene med stål vil også komme ut til de egyptiske forbrukerne, og det er her det store problemet ligger. For stålet er 1000 pund (935 NOK) billigere per tonn enn stål fra de egyptiske stålverkene. Og lasten er kun den første av mange som ventes å nå Egypt i tida framover, og det kan få drastiske følger for de egyptiske stålarbeiderne.
Saken har sitt opphav i Kina. Der er en rekke store produsenter kommet i knipe fordi de kinesiske bankene har krevd større og raskere avdrag på lån. Produsentenes strategi har vært å senke prisen for å øke omsetningen, og regjeringen i Beijing har bestemt seg for å hjelpe dem ved å yte eksportstøtte på 18 %. Flere store markeder, som USA, Indonesia og Tyrkia, har beskyttet seg med en skatt på importert stål på 100 dollar (570 NOK) per tonn, og det er grunnen til at stålprodusentene har rettet blikket mot Egypt, hvor denne skatten ikke finnes.
«Importen av billig stål fra Kina vil ødelegge den lokale industrien,» sier Khaled al Boreini til egyptisk presse. Han er styreleder for Elco Steel, som er en stor virksomhet i Maadi, nord for hovedstaden Kairo.
Han sier at de små virksomhetene vil føle problemet først, men at dumpingprisene snart vil ramme hele industrien.
«150.000 arbeidsplasser kommer i fare,» sier han dystert.
Marked med overproduksjon
Det billige kinesiske stålet dumpes på et marked som allerede er i dyp krise. De egyptiske stålverkene har ifølge Industrial Development Authority (IDA) en samlet årsproduksjon på vel 9 millioner tonn. Men den økonomiske krisen, som har fulgt i kjølvannet av revolusjonen, har ført til en kraftig oppbremsing i landets byggesektor. Noe som betyr at markedet i dag bare tar unna 6 millioner tonn stål i året. Det er altså på forhånd et marked med en betydelig overproduksjon.
Mange entreprenører reagerte allerede for en måned siden på nyheten om at kinesisk billigstål var på vei ved å annullere ordrer hos lokale produsenter, eller ved simpelthen å vente med å bestille stål inntil det kinesiske er nådd fram.
«Det har allerede ført til tap av noen tusen arbeidsplasser,» sier Muhammed Hanafi fra IDA. «Og det er ikke vanskelig å forutse at en rekke virksomheter vil bli stengt.»
Kamp mot monopol
Den formelle begrunnelsen for å tillate stålimporten er et forsøk på å bryte det monopolet som de egyptiske stålverkene tilsynelatende utgjør. Samme tanke lå til grunn for tillatelsen til å importere tyrkisk stål som nå underbyr det egyptisk produserte stålet på det lokale markedet, selv om produksjonsomkostningene i Tyrkia er noe høyere enn i Egypt.
Landets byggebransje har da også reagert positivt fordi det skaper grunnlag for ny aktivitet, og dermed også arbeidsplasser. Formannen for det egyptiske handelskammeret, Ahmed al Zeini, uttalte for et par uker siden i lokal presse at det til slutt vil komme forbrukerne til gode, hvis industrimonopolenes makt blir brutt.
«Monopoler i den egyptiske industrisektoren har vært et problem i årevis,» sier journalisten Ahmed Kotb, som dekker arbeidsmarkedsforhold for avisen Al Ahram. «Men det er også noen makroøkonomiske overveielser, der det er viktig å ta de bredere samfunnsmessige forhold i betraktning. For i den aktuelle saken kommer den svakeste part, nemlig arbeiderne, med stor sikkerhet til å betale prisen.»
Mistillit til Morsi
Ahmed Kotb tror det er overdrevet at 150.000 arbeidsplasser er i fare. For naturligvis vil det også framover være en egyptisk stålindustri. Men arbeidsplasser vil det koste, og ikke kun i selve industrien, men også hos underleverandører, avtakere og ellers i økonomien.
En av bransjens store virksomheter, Suez Steel, har allerede vært rammet av arbeidsnedleggelser på grunn av dårlige arbeidsplassvilkår, og saken om det billige kinesiske stålet vil raskt kunne fyre opp under den allerede voksende misnøyen med den nye presidenten, Muhammed Morsi.
«Da han nylig holdt sin tale som markerte de første 100 dagene ved makten, var reaksjonene gjennomgående negative,» forklarer Kotb. «Han har simpelthen ikke vært god nok til å innfri sine valgløfter.»
Flere av disse handlet om å forbedre vilkårene for landets arbeidere. Men Morsi anklages for å bruke sin tid på utlandsreiser i stedet for å ta seg av Egypts virkelige problemer, og misnøyen viser seg ved streiker i en lang rekke sektorer. Transportarbeiderne har flere gange lagt ned arbeidet, det er protester blant lærere, leger og tekstilarbeidere, og nylig ble en skipslast tyrkiske varer på vei til Saudi Arabia, omdirigert til den israelske byen Haifa, på grunn av den samme havnearbeiderstreiken som har blokkert veien for den kinesiske stållasten.
«Det er til stor skade for den egyptiske økonomien og for vår nasjonale stolthet,» heter det i en uttalelse fra havnearbeiderne. «Vi oppfordrer regjeringen til å føre en politikk, som i høyere grad tilgodeser våre behov.»
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen