Kjøper klær som aldri før

På den nyåpnede Gina Tricot-butikken i Oslo sentrum går det fort. Musikken dunker i raske rytmer, unge kvinner trekker Visa-kortet og kjøper plagg på plagg på plagg.

– Omsettingen vår har vært mye, mye bedre enn vi hadde forventet. Vi har solgt i hvert fall dobbelt så mye som vi hadde regnet med siden vi åpnet for to måneder siden, sier assisterende butikksjef Karin Nordström til Dagsavisen.

Mange av kundene i butikken kjøper mange plagg om gangen. Gjerne 4-5 stykker.

– Mer penger

Student Camilla Havnerås innrømmer villig at hun bruker mye mer penger på klær nå enn før.

– Jeg har mer penger, litt fordi jeg er eldre nå og jobber mer. Men mitt inntrykk er at de fleste har bedre råd nå enn før og det brukes i stor grad på klær og shopping, sier Havnerås.

Hun tror mange shopper for å føle seg mer vel.

– Det er litt terapi hvis man føler seg nede. Motebildet veldig raskt nå, det er mye å holde styr på hvis man vil følge med. Dessuten blir fokuset større og større på utseendet og hvordan man ser ut. Det er klart at det gjør at shoppingpresset øker, sier Havnerås.

+ 17 prosent

Klesboomen bekreftes av harde fakta fra Statistisk sentralbyrå: Vi bruker 17 prosent mer på klær og sko enn for bare et år siden.

– Det er ganske voldsom vekst. Jeg tror nok trygt vi kan si at kleskonsumet ligger betydelig høyere enn det vi kan kalle nødvendig, og rundt oss ser det jo ut til å være en sterk etablering av nye butikker, sier seksjonssjef Ann Lisbet Brathaug i SSB.

Klær, sko og biler er de varegruppene som øker klart mest. De tre står nå alene for hele ti prosent av husholdningenes konsum. For bilenes del, henger det sammen med avgiftsomleggingen fra nyttår, da CO2-gjerrige biler ble billigere å kjøpe. Bilsalget nådde en topp i januar, og er nå på vei ned til mer normale nivåer. Også kleshandelen hadde noe svakere vekst i april, men konsumet ligger altså fortsatt svært høyt.

– Det handler nok om at folk har mer penger enn før. Lønnsveksten er sterk, i tillegg til at flere er i jobb, og kan ta del av de gode tidene, sier Brathaug.

Fest til 2010

Og velstanden fortsetter – for dem som får ta del i den. Torsdag la SSBs økonomiske ekspertise fram resultatet av sin siste kikk inn i glasskula. For første gang tror SSB nå at høykonjunkturen vi er inne i vil vare helt til 2010 – og trolig også enda lenger, selv om SSBs prognoser ikke går så langt fram.

Et lite hvileskjær ventes i 2009, men det vil knapt bli merkbart for folk flest. Også da vil nemlig lønna øke, prisene holde seg lave og renta vil neppe være mer enn ett prosentpoeng høyere enn i dag, slik Norges Bank allerede har varslet.

– Vi får et omslag i 2009 og sterkere vekst fra 2010. Det blir en liten touchdown, og så bærer det rett opp i lufta igjen, sier forskningsdirektør Ådne Cappelen i SSB. (ANB)