Klare klasseskiller

2202-tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås nettside (ssb.no) under kategorien: bruk av helsetjenester etter sosioøkonomisk status. Det viser seg at 71 prosent av alle i undersøkelsen hadde vært hos tannlegen i løpet av de siste 12 måneder. I kategorien håndverkere og prosessarbeidere var tallet 66 prosent. Det samme gjaldt for enslige forsørgende kvinner Av de 'ikke-yrkesaktive' var tallet 65 prosent.

Gratis tannhelse

Alle opp til 18 år får fri tannbehandling. Også 18 og 19-åringer har tilgang til slik behandling, men må betale (opptil) 25 prosent sjøl. Denne gruppa teller 1.2 millioner mennesker. Av prioriterte grupper ellers finner vi psykisk utviklingshemmede, sykehjemsbeboere og de som er under hjemmesykepleien minst en gang i uka. De som er på hjemmehjelpsordninger får ikke fri tannbehandling. Rusmisbrukere får i utgangspunktet ikke gratis tannbehandling, men vil ofte i praksis være dekket av sosialhjelpsordninger. Også de som er mer enn tre måneder på institusjon i løpet av ett år får fri behandling, enten det er i psykiatrien, på somatiske sjukehus eller i fengsel. De som har tannkjøttsykdommen periodontitt får dekket tannbehandling gjennom trygden. De som har kjeveortopedi (regulering) får refundert mellom 50 og 100 prosent av utgiftene.

Utgifter

Ifølge en rapport utgitt ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo i oktober, er gjennomsnittsutgiftene for tannlegebesøk siste året 2253 kroner. Utgiftene varierte mest etter alder. De som tjente best brukte mest penger på tannlegebesøk, og omvendt. 65 prosent hadde mindre enn 1500 kroner i tannlegeutgifter. Sju prosent, eller 200 000 personer, hadde utgifter på mer enn 5 000 kroner. Ca tre prosent hadde utgifter på over 10 000 kroner.

Ikke avhengig av inntekt

Seksjon for samfunnsodontologi, som står bak den tidligere nevnte rapporten, mener det ikke er forskjell i forbruket av tannhelsetjenester ut fra husholdningsinntekt for de som går regelmessig til tannlegen. I rapporten heter det: 'Det er noen, men små forskjeller i etterspørselen, det vil si hvorvidt man går til tannlegen, eller ikke, ut fra inntektsnivå. Hovedkonklusjonen som fester seg etter mange års forskning er likevel at den privatfinansierte tannhelsetjenesten ikke synes å generere særlige forskjeller i etterspørsel og forbruk av tannhelsetjenester ut fra inntekt for det store flertall av voksenbefolkningen. Det utelukker imidlertid ikke at enkelte marginale grupper, som for eksempel rusmisbrukere, trolig har et lavere tannhelsetjenesteforbruk enn resten av befolkningen'. Rapporten avsluttes slik: 'Vi har belyst at inntektsforskjeller ikke genererer vesentlige ulikheter i tannhelsetjenesteforbruk. Disse funnene støtter vår tidligere forskning, og kan forekomme overraskende'.