Kollegastøtte reduserer stress

– Jeg har alltid vært opptatt av arbeidsmiljø og hva arbeidsgiver gjør for å skape en god arbeidsplass for sine ansatte i et så krevende yrke som det å være fengselsbetjent, sier Knut Mellingsæter Sørensen, KRUS-sosiolog med bakgrunn som fengselsbetjent.

Mer faglighet. I september i fjor var Sørensen ferdig med en masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo. ”– Jeg er ikke John Wayne”, som oppgaven heter, er en kvalitativ studie om fengselsbetjenters opplevelse av sosial støtte sett i forhold til stress etter en organisasjonsendring. Sørensen intervjuet ti fengselsbetjenter på Ila om hvordan de opplevde stress og trivsel etter organisasjonsendringen fra sikrings- til forvaringsanstalt.

Endringene innebar at innsatte ikke lenger skal flyttes ved konflikter på avdelingen, og at fengselsbetjenter også skal skrive miljørapporter, altså jobbe mer faglig og ha en enda tettere relasjon til innsatte enn tidligere. Sørensen fant ut at denne organisasjonsendringen har ført til betydelig stress, men at den positive konsekvensen er at det gir et mer interessant innhold i jobben.

Aldri redde. Flere forskere har beskrevet fengslene som en arbeidsplass hvor macho- og cowboykulturen dyrkes. Det vil si at fengselsbetjentene ikke kan gi uttrykk for at jobben er psykisk slitsom eller fortelle at de ikke klarer å gjøre den jobben som forventes. Hvorfor er det sånn?

– Det er et krevende yrke hvor det forventes at man tåler litt. På Ila er det få spor av macho-kultur, men den kan være sterkere i andre anstalter. Dette har med strukturering av arbeidet å gjøre, for eksempel i hvilken grad de ansatte jobber i team. Du må ha ryggrad for å stå i dette yrket, men det er ikke utelukkende noe negativt. Den knallharde cowboy-kulturen fins nok ikke lenger, sier Sørensen.

Spør du en fengselsbetjent om han ble redd etter en utrygg hendelse, er sannsynligheten stor for at du får et benektende svar. Sørensen har ikke ofte hørt ordet ”redd” bli sagt. En fengselsbetjent sier sjelden det – det er en del av yrkestoltheten.

– Hvis fengselsbetjenten sier at han er redd, kan det framstå som at han ikke fikser jobben. Uttalelser som at dette var en tøff hendelse eller at nå ble jeg svett, sier mer om selve hendelsen enn at det er fengselsbetjenten som ikke klarer jobben sin, forteller Sørensen.

Tette relasjoner. Hva er det som bidrar til å svekke macho-kulturen?

– Innholdet i arbeidsoppgavene er endret. I dag fokuseres det mye på samtaler, relasjoner og samarbeid som utfordrer de tradisjonelle macho-verdiene. Kontaktbetjentarbeidet var nok en merkestein, sier Sørensen som understreker at det ikke nødvendigvis er mindre stressende for en fengselsbetjent å jobbe i et fengsel med lavere sikerhetsgrad, men snarere en annen type stress. Det som gjør Ila så spesielt, mener han, er de tette relasjonene mellom innsatt og ansatt og at alle de innsatte har begått grove kriminelle handlinger. Fengselsbetjentens rollekonflikt blir dermed merkbar.

– Hva er de viktigste funnene i din oppgave?

– At sosial støtte kolleger mellom er veldig viktig i arbeidssituasjonen på Ila. Dersom det skjer noe, så er det viktig at fengselsbetjenten har noen fysisk til stede som støtter seg. Dette bør helst være en faglært kollega som tar et medansvar i situasjonen. Betydningen av denne sosiale kollegastøtten mener jeg at alle andre fengsler kan lære noe av også. Fengselsansatte blir slitne av jobben i det lange løp. Skal kriminalomsorgen klare å holde på sine ansatte, er stressredusering nødvendig, mener Sørensen.

Mål versus virkelighet. Sørensen understreker imidlertid at stress oppleves ulikt. Om stresset han fant blant fengselsbetjenter på Ila er usunt, tør han ikke svare bomabstisk på. Høyt forventningspress og ambisjonsnivå veit han forekommer. Men at det eventuelt skulle være fengselsskolen, Kiminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) eller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som skaper dette ved at det er for stor avstand mellom teori og praksis, syns han blir en for unyansert måte å se det på.

– På KRUS ønsker vi å skape framtidas fengselsbetjent. Vi forteller aspirantene at dette yrket ikke er noen lett jobb. Grunnutdanningen kan nok bli bedre, men vi fokuserer mye på de utfordringene som fins på de konkrete fengslene som aspirantene har praksiserfaringer fra. Og får ofte fine diskusjoner. Det kan nok oppstå noen frustrasjoner når ideelle målsetninger holdes opp mot virkligheten i den varierte fengselsstrukturen i Norge, men aspirantene er flinke til å analysere mulighetene, sier han.

Egenkontroll. Bedre bemanning, flere ansatte – det er ofte svaret på de aller fleste utfordringene i kriminalomsorgen. Sørensen erkjenner at bemanning også er viktig når det gjelder stressmestring. Nok faste betjenter med fagutdanning over tid, betyr mye. Her mener han Ila kan være et godt eksempel til etterfølgelse. Når forvaringsfengslet har tre faglærte fengselsbetjenter eller miljøterapeuter på jobb sånn intensjonen er at det skal være, fungerer det godt. Nå er imidlertid ikke situasjonen bestandig sånn, ifølge Sørensen. Ila bruker ufaglærte, og antall betjenter på avdelingen skjæres ned til to. Det skaper ekstra trykk for fengselsbetjentene og gir et dårligere resultat faglig sett.

– Så ufaglærte vikarer er ikke bra?

– Det er ikke noe galt med de ufaglærte som personer, men det er klart det optimale er mest mulig faglært arbeidskraft. Har du fengselsskolen, har du også en sterkere tilknytning til faget og kollegene. Det skapes en korpsånd gjennom utdanningen. Dette gir bedre trygghet på jobben, rett og slett.

– Det er vel ikke bare fengselsbetjentene som har det sånn at jo mer stimulerende, varierte og utfordrende arbeidsoppgavene er, desto mer stressende er de?

– Det må være samsvar mellom de krav som stilles og muligheten for egenkontroll. Hvis det bare stilles tøffe krav uten at det gis mulighet for medbestemmelse og kontroll over egen arbeidssituasjon, uten god sosial støtte, vil alvorlige stressbelastninger inntreffe. Akkurat på dette punktet er stressforskningen tydelig, sier Knut M. Sørensen.

Knut M. Sørensen:

1993:Ekstrabetjent Verdal fengsel

1996:Ekstrabetjent Ila fengsel

1997:Fengselsskolen

(Praksisår i Trondheim fengsel)

1998: Fengselsbetjent Ila fengsel

2003:Miljøterapeut Sandaker overgangsbolig

2003: KRUS, diverse vkariater, fast ansatt lektor i 2007.