KOMM/Nytt tjenestedirektiv

EU-parlamentet gjorde store endringer i Kommisjonens forslag da det stemte over det såkalte tjenestedirektivet torsdag. Ifølge saksordføreren, den tyske sosialdemokraten Evelyne Gebhardt, har parlamentet snudd direktivet på hodet. Mens kommisjonen hadde lagt fram et liberalistisk forslag, der alt som ligner hindringer i den frie flyten av tjenester mellom landene sto i sentrum, har parlamentet ifølge Gebhardt satt sosiale hensyn øverst. Det viktigste av dem er at arbeidstakere som vil arbeide i andre EU/EØS-land enn sitt eget skal ha samme vilkår, og underlegges de samme lover og regler, som de som gjelder i det landet de skal arbeide. Østeuropeiske håndverkere kan altså ikke komme til for eksempel Norge og arbeide på polske vilkår, underlagt polsk lovgivning.

Tjenester er blitt en stadig større del av verdiskapningen i moderne samfunn, og hensikten med et eget tjenestedirektiv har vært å fjerne det som måtte finnes av hindringer for at handelen med tjenester kan foregå fritt. Forkjemperne for kommisjonens opprinnelige forslag har hevdet at det ville skaffe mange hundre tusen nye arbeidsplasser i EU-landene, og bidra til at de fattige landene i øst raskere kommer opp på de gamle EU-landenes økonomiske nivå. Det var derfor ikke bare liberalistene i EU som ble skuffet over resultatet av parlamentets behandling. Det var også mange fra de nye medlemslandene, på tvers av partigrensene.

Fagbevegelsen og venstresiden i det gamle EU jublet mest etter avstemningen. Men jubelen var betinget. For direktivet er på langt nær ferdig behandlet. Nå går det tilbake til kommisjonen som skal utarbeide er nytt direktiv med utgangspunkt i parlamentets vedtak. Det skal deretter behandles av Ministerrådet, altså alle de 25 landenes regjeringer, før parlamentet igjen får det til behandling. Dessuten er ikke vedtaket krystallklart på alle punkter. LO-sekretær Ellen Stensrud, som sammen med europeiske kolleger demonstrerte i Strasbourg, vil vente med å applaudere til det foreligger en tolkning av direktivet som hun er fornøyd med.

Stensrud vil heller ikke alt nå utelukke at LO anbefaler regjeringen å legge ned veto mot direktivet. Frykten for at det ville åpne for sosial dumping har fått både fagbevegelsen og medlemmer av regjeringen til mer enn å antyde at dette er en sak å prøve vetoretten i EØS-avtalen på. Det kan forhåpentligvis nå unngås. Veto-retten er et tveegget sverd. Hvis Norge legger ned veto mot det EU har bestemt skal gjelde for hele EØS-området, kan EU svare med tilsvarende tiltak, det vil si å suspendere deler av EØS-avtalen. Veto-retten er der, men det er best å slippe å bruke den.