Kommunisme på italiensk
Dette er ei tynn bok, målt i centimeter, om Antonio Gramsci, en kultperson i europeisk radikalisme. Han levde på begynnelsen av forrige århundre.
JOBB
Men hvem var Antonio Gramsci?
Ifølge Anders Ehnmark ”var han med på å grunnlegge det italienske kommunistpartiet og ble sendt på hemmelige oppdrag hit og dit, også til Moskva, før han ble tatt. Han ble tatt i Roma den 8. november 1926 om kvelden. Han tilbrakte sine siste 11 år i fengsel. Det er der han trekker sine slutninger. Hans politiske liv er kort, men slutningene langtrekkende.”
Da Gramsci var omtrent halvannet år gammel fikk han ryggradstuberkulose. Ehnmark skriver: ”Foreldrene tok ham til Oristano, senere til Caserta for behandling. De ble rådet til å henge ham i en bjelke på loftet. Peppina sydde en drakt til dette formålet. Der hang han for å rettes ut. Ifølge lillesøster Teresina hadde en jente mistet ham i gulvet da han var svært liten. Etter noen måneder bøyde ryggraden seg. Det fantes ingen kur. Han var pukkelrygget og hadde en utvekst hele livet. Han ble 150 cm høy.”
Gramsci er kanskje mest kjent som teoretiker og skrev uttalige brev, i ettertid utgitt i bøker, mens han satt i fengsel. Han var inspirert av den italienske filosofen Benedetto Croce og la stor vekt på subjektet i sin forståelse av den marxistiske læren om basis og overbygning. Mennesket er alene og ansvarlig for sine handlinger, ikke styrt av en høyere makt, skal han ifølge Ehnmark ha ment. Dermed sto han også eksistensialistene og Jean Paul Sartre nær. Gramsci ble en forløper til eurokommunismen, en retning innenfor den internasjonale kommunistiske bevegelsen som var kritisk til Sovjetunionens hegemoni og som særlig var sterk og levende i Italia, Frankrike og Spania i andre halvdel av forrige århundre.
Anders Ehnmark er en kjent svensk essayist. Med boka ”En by i lys. Antonio Gramscis slutninger” har han definitivt ikke skrevet noen bestselger eller kioskvelter, men ei bok som antagelig bare blir lest av menigheten. Og den blir som kjent dessverre mindre og mindre. Men ære være Spartacus forlag for at de fortsetter å gi ut så smal politisk litteratur.