Kontrollrutinene brer om seg!

Hensikten synes bl.a. å være:

”Bekrefte og synliggjøre kvaliteten på arbeidet som utføres i etaten”.

”At registreringspraksisen er god nok og i henhold til gjeldende krav”.

”At resultatdata og statistikk gjenspeiler de faktiske forhold”.

Da det synes som om kontrolliveren i vår etat ingen ende vil ta, er det betimelig å etterlyse forskning og dokumentasjon som viser at enda mer kontroll fører til bedre oppfølging og veiledning av våre arbeidssøkere.

Over lang tid er mye av ressursene brukt på fokusering av resultatindikatorer og prosentkrav.

For noen virker dette som en tvangstrøye. Vi som ønsker å jobbe med oppfølging, formidling og veiledning, ser at større del av tiden går vekk fra det vi egentlig er ansatt for. Forvaltningsbyråkratiske oppgaver overtar mer og mer av arbeidsdagen.

Som ett eksempel på dette kan det nevnes at fra vi mottar en søknad om yrkesrettet attføring og til vi sender en søknad til for eksempel en attføringsbedrift, må vi utføre ca. 15 (femten!) skriftlige operasjoner! ( Dette dokumenters nederst i artikkelen).

Da sier det seg selv at vi som jobber i førstelinjen ikke har bedt om flere kontrollrutiner.

Dette voksende byråkrati, som er styrt ovenfra, har også tatt kontrollen (bokstavelig forstand) innen helse, kultur, pedagogikk og idrett. Forskning fra for eksempel FAFO og Arbeidsforskningsinstituttet, påpeker at mange såkalte kvalitetskontroller ikke måler det de er ment å måle. Det blir en slags liksom-kvalitet. Offentlig ansatte må bruke mer enn halve dagen til papir/dataarbeid. Og vi blir mindre tilgjengelig for arbeidssøkerne. Resultatene blir dårligere og vi må outsource disse oppgavene til private og dermed graver vi vår egen grav og kompetanse. Se bare hva som skjedde med faget yrkesveiledning og som kan komme til å skje med yrkesrettet attføring. Men det er jo de som ønsker en slik utvikling.

En gjennomgående tråd i NAV-reformen er at fokus skal bort fra forvaltningsbyråkrati og over på mer tid til brukeren. Vi må heller ha fokus på kompetanseutvikling og fagdiskusjoner.

”Kvalitet og læring” har mer fokus på måleparametere av kontroll og styring enn på faglig veiledning og kompetanseutvikling.

Fravær av fagseminarer i 2006 er et bevis på det.