KrF sterkt kritisk til ny bioteknologilov

Helse- og omsorgskomiteen avga innstilling om den nye bioteknologiloven torsdag. De tre rødgrønne regjeringspartiene har fått støtte fra Fremskrittspartiet, mens de tidligere regjeringspartnerne Høyre og KrF går imot. Venstre støtter deler av loven.

Loven åpner for forskning på befruktede egg, den vil tillate sykdomstesting av befruktede egg ved arvelig sykdom og åpner for donorsøsken. Det siste punktet var det mest problematiske for regjeringen, der Ap ønsket større liberalisering enn Senterpartiet og SV. Men det er ingen utbrytere fra regjeringspartiene i komiteen.

Den såkalte Mehmet-saken er bakgrunnen for lovendringen.

Etisk grense

– Stortinget trår i dag over en grunnleggende etisk grense med endringene i loven om bioteknologi. Med det åpnes det for jakten på det perfekte mennesket. Vi har dessverre kommet hit raskere enn jeg hadde trodd var mulig med SV og Senterpartiet i regjering, sier KrFs stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen Knut Arild Hareide.

KrFs sentralstyre mener de rødgrønne regjeringspartiene og Frp setter menneskeverdet til side. KrF er overrasket over at SV og Sp i komiteen har gjort helomvending på flere punkter, og mener de er overkjørt av Arbeiderpartiet.

– Regjeringen åpner for å teste et spirende liv for å hindre at et barn blir født, hvis det har en sykdom som samfunnet mener er uforenlig med et verdig liv. Jeg må spørre hvor grensene skal gå her. Det er ingen jobb for oss å fortelle hva som er et avvik og hva som er et liv som ikke er verdt å leve, sier Knut Arild Hareide.

Naboland

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen mener norsk lov nå vil bli mer i samsvar med lovgivningen i våre skandinaviske naboland.

– Flertallet er av den oppfatning at proposisjonens endringsforslag til loven er i tråd med lovens formålsparagraf som har som utgangspunkt at en skal sikre at bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle, og at dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, heter det i innstillingen.

Flertallet vil at endringene i loven skal bidra til å forhindre og avhjelpe menneskelige lidelser og utvikle behandlingsmetoder for sykdommer som i dag ikke kan helbredes. (ANB-NTB)