Kuldegradene stopper ikke Norge

Kautokeino: Postbud Ole Klemet Anders Hætta kjører med posten på Finnmarksvidda, og klager ikke selv om gradestokken kryper nedover mot minus 40. Han forteller at han har opplevd minus 50. Det har ikke stoppet ham fra å sette seg bak rattet.

– Jeg har aldri følt at jeg har vært i fare, sier Hætta.

Han legger til at det er opp til budene om de vil kjøre når gradestokken nærmer seg det ekstreme. Det finnes nemlig ingen kuldegrense.

– Og det er helt greit om noen sier nei, sier Hætta.

I dag startet arbeidsdagen på minus 36. Godt kledt bak rattet. Hætta tåler kulda bedre enn Postens dieselbil. Riktignok går den upåklagelig, men det blir litt kjølig i kupeen. Da er det greit å sitte bak rattet i fullt vinterhyr. Og

ruta kan være lang – 19 mil på det lengste. Da kjører han fra Kautokeino og helt til finskegrensa, og tar med alle småplassene langs veien.

– Det er bare å ta på seg ordentlige vinterklær.

Skotøy er viktig. Jeg bruker skoposer utenpå vinterskoene, forteller han.

Ekstremkulda varer aldri lenge. Etter trefire dager stiger temperaturen igjen, og da blir det gjerne snøfokk. Det liker han i hvert fall ikke.

– Jeg vil heller kjøre post i kulda enn når det blåser og snør, for da er det så dårlig sikt.

Fagernes: I over 30 minusgrader har Emil Opperud Nicolaisen kvistet trær i de dype Opplands-skogene. Kryper det under 25 minusgrader, må Emil og kollegene vurdere om de skal holde seg hjemme.

– Da må vi føle litt på det. Her inne i skogen slipper vi heldigvis det kalde, sure draget, forteller Emil.

Han er godt kledd. Vernebukse- og jakke, superundertøy, ullgenser og buff for å beskytte ansiktet.

– Dessuten blir vi varme av å drive med kroppsarbeid. Når vi skal ha pause, skifter jeg helt om til en varmedress jeg har med meg.

– Du tenker vel noen ganger om morgenen at det hadde vært deilig å bli værende under dyna?

– For å være helt ærlig, så har jeg aldri tenkt på det. Samboeren min syns det er ganske modig av meg, ler han.

Kongsvinger: Revisjonsvogna fra Jernbaneverket på Kongsvinger med fem om bord er på retur til Åbogen stasjon, og det er

minus 22 grader. Energimontør Mathias Granstrøm (til venstre på bildet) har på seg to lag tykke stilongs, trysilsokker på føttene, og fôrede vernestøvler med oppladbart batteri på toppen som gir strøm til varmesålene

hans.

– Vi prøver å få gjort mest mulig selv om det er beinkaldt, sier han.

Han bruker vanligvis hørselvernet som ørevarmere. Alt går treigt i kulda. De står på, men mye går saktere når det er så kaldt som i dag. Kranen til kurven som sender ham og lærling Petter Moe (til høyre på bildet) til værs og kablene der oppe, er en irriterende seig tur. Den miljøvennlige hydrauliske oljen som lager trykk så kranen løfter

seg, blir tykk og treig i kulda.

– Det er jo et gammelt nett, forteller Petter Moe.

Kablene blir stive i kulda og vanskelig å ha med å gjøre. Det er gummien som fryser. Det er også et plunder å komme til ordentlig med tykke hansker på.

– Det er lettere å ta dem av og jobbe uten, sier Mathias.

Fem-seks tog skal passere denne vakten mellom 8-14. Da er det bare å tøffe tilbake til Åbogen stasjon der det er en kort strekning med dobbeltspor. Ellers er det enkeltspor. Det er ikke helt ille å ta de «tvungne» pausene i vognhuset. Da skrur de opp varmeovnen, setter seg rundt det lille bordet inne, drikker en kopp kaffe eller to fra

termosen, og venter til toget har passert. Petter er snart ferdig med læra, og skal snart opp til fagprøven.

– Jeg kan ikke tenke meg et annet yrke, sier han denne iskalde dagen.

Oslo: – Kjempekaldt!

Det er 16 bitende kuldegrader i hovedstaden, og de fleste har for lengst plassert sykkelen trygt i kjellerboden. Men for Martin S. Noreng er tohjulingen arbeidsverktøyet.

– Jeg begynner å bli lei av folk som spør om det ikke er kaldt. Selvfølgelig er det kjempekaldt!

Som sykkelbud i Bring legger han rundt åtte mil bak seg i løpet av en arbeidsdag. Tre dager i uka leverer han brev og pakker i hovedstaden.

– Vi får betalt per levering, så det er bare å tråkke på. Nå om vinteren har vi ikke noe annet valg i kulda, smiler Noreng.

Har på 26 plagg. Ansiktet er gjemt bak en buff, og frostrøyken siver ut. Under Bring-uniformen har han ullundertøy.

– Jeg kler på meg 26 plagg før jeg drar på jobb. Det viktigste er å bruke ull rett på kroppen, det blir ikke kaldt når du svetter, forteller han.

– Men kan det ikke bli for kaldt?

– Jeg er et vintermenneske, og trives ute. Men det er klart at det skal være forsvarlig, og det må vi føle litt på selv, sier Martin.

Horten: Bastøferja legger til ved kaia i Horten. Cato Uhlmann og kollegene stiller seg opp for å dirigere biler som skal kjøre om bord. Det er et friskt drag i lufta og ni kuldegrader.

– Jobben er ofte stillestående, sier Cato.

Han står og tripper. Litt bevegelse er man avhengig av.

– Det blir veldig kaldt her nede. Lufta er rå og fuktig. På det verste er det 35 effektive kuldegrader, forteller Uhlmann.

Nøkkelen er å kle seg godt og dekke seg til. Dagene kan bli lange for skiftarbeiderne i Horten, men for Uhlmann og kollegene er ikke kulda det største problemet.

– Snøen skaper mer trøbbel for oss. Enkelte ganger er det så ille at vi ikke vet når fergene kommer inn. Og da blir vi stående å fryse, smiler han.

Nittedal: – Blir det for kaldt, må jeg ta meg en tur ut.

Joakim Nilsen smiler med øynene. Resten av ansiktet er dekket til av en maske for å beskytte ansiktet. På fryselageret til Diplom-Is er det nemlig rundt 30 minusgrader – året rundt.

– Det er ikke så ille når man kler seg ordentlig med ullundertøy og votter, sier Nilsen.

Utenpå har han en tykk kjeledress. Men han må holde tempoet oppe for å holde varmen. Plukkerne flyr mellom reolene og fyller opp traller med iskrem som skal kjøres ut til butikker og kiosker.

– Vi er avhengig av noen pauser, ellers blir det for kaldt. Regelen er at vi skal jobbe i 45 minutter og ta pause i 15, forteller han.

Arbeidsmiljøet er godt. Det blir ikke tid til mye prat mens det jobbes, men i pausene er det sosialt. Men Joakim

legger ikke skjul på at han begynte å lure første gang han satte sine bein i det iskalde lageret på Hagan i Nittedal.

– Det tar tre dager å bli vant til det, sier han.

Om vinteren er det ikke så stor forskjell på temperaturen inne og ute, men om sommeren kan det være opp mot 60 graders forskjell.

– Jeg trives her sommer som vinter, men det er klart at isen smaker bedre om sommeren.