Kysten klimaendres

Fordi det er så stort har havet stor motstandskraft mot miljøendringer. Likevel øker havets temperatur stadig. Sammensetningen og utbredelsen av ulike fiskeslag forandres på grunn av dette. Nye fiskebestander vil komme inn i Norges forvaltningsområder, mens kjente kommersielle arter kan gli over i andre lands områder.

I Barentshavet er det ventet at fiskeartene vil utvide sitt beiteområde nordøstover. Innsig av mer varmekjære arter som makrell kan føre til konkurranse om maten med lodde og sild. I dag er lodda den viktigste maten for torsk, som er vår kommersielt viktigste art. I Nordsjøen kan en økning i temperaturen gi innvandring av sydligere arter. Sardin og ansjos blir vanligere. Samtidig kan vannet bli for varmt for silda som allerede nå har en nordligere utbredelse enn tidligere. Selv om den totale mengden fisk ikke går ned, kan endringene påvirke fangstens kommersielle verdi..

For fiskerinæringa betyr dette en ny hverdag. Mer ekstremvær øker usikkerheten og reduserer sikkerheten for fiskerne våre. Dessuten kan det bety mer usikre leveranser for fiskeindustrien – og det kan igjen gi flere permitteringsdøgn for de ansatte. Når lofotfisket flytter seg nordover, får det betydning for de fiskeriavhengige lokalsamfunnene i Lofoten. Hvis kystnære bestander flytter på seg, får det åpenbart konsekvenser for de minste båtene som ikke har mulighet til å dra langt av gårde for å høste av havet.

Ny sammensetning av fiskebestandene gir også omstillingsutfordringer. Der en fiskebedrift tidligere kunne basere produksjonen på torsk og hyse, må man kanskje om få år venne seg til flere nye fiskeslag som skal gjennom sløyemaskiner og samlebånd. Endringen vil kreve investeringer i både utstyr, opplæring og markedsføring.

Klimaendringene vil påvirke folk og næringsliv langs kysten. Nødvendig tilpasning vil påføre både bedrifter og enkeltpersoner kostnader. Derfor er det viktig for folk langs kysten at vi får på plass en ny internasjonal klimaavtale, og at man gjennom klimaforliket har satt seg høye mål med konkrete tiltak for Norges arbeid på dette området.

Det er ingen som med sikkerhet kan si hvordan utviklingen vil bli. Usikkerheten vil sette krav til fortsatt overvåkning av miljø og ressurser og til vitenskaplige rådgivning som grunnlag for gode beslutninger.

LO-Aktuelt nr. 5/2008