Lever i frykt for voldelig eks-mann

– Jeg er livredd for at eks-mannen min skal finne meg og barna, sier «Isra» (21) som opprinnelig kommer fra Midtøsten.

«Isra» var bare 13 år da hun ble gift og fødte sitt første barn. Det er sju år siden hun kom til Norge. Jentene hennes er nå sju og åtte år gamle. Etter et åtte år langt ekteskap med vold, mishandling og drapstrusler pakket hun en dag sekken sin og hentet barna i barnehagen.

– Jeg ba de ansatte om å hjelpe meg med å flykte fra mannen min, forteller hun til Dagsavisen.

Hun fikk hjelp av Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) til å få hemmelig adresse og bodde seks måneder på krisesenter. Etter en stund startet hun opp et nytt liv på en annen kant av landet. Nå har eks-mannen anlagt sak mot henne, for å få samvær med barna.

Kvinnens advokat Ruth Cecilie Rygg Dohrmann forteller at de har måttet droppe alle vitnene til kvinnen fordi retten krevde at de måtte oppgi navn og adresse, og «Isra» er redd at det vil avsløre hvor også hun befinner seg.

Smutthull

I rettssaker med kvinner som har hemmelig adresse eller identitet må det åpnes for anonym vitneførsel, sier rådgiver Gerd Fleischer i SEIF.

I straffesaker har man mulighet til å bruke anonyme vitner, slik at vitnene skal beskyttes mot press eller trusler. Dette gjelder kun hvis det er vitnenes sikkerhet retten mener står i fare, og anonym vitneførsel er ikke mulig i sivilsaker, forteller Dohrmann.

– Hvorfor skal beskyttelsen være svakere i en sivilsak enn i en straffesak, spør hun.

Det bor et økende antall kvinner rundt om i landet som har flyktet fra drapstrusler, tvangsekteskap og mishandling. De bor på sperret adresse, kanskje med nytt navn, forteller Fleischer.

Gerd Fleischer har bedt om et møte med justisminister Knut Storberget (Ap) for å drøfte løsninger.

Kvinnen bør prioriteres

Selv om jeg ikke kjenner til sakens detaljer, virker det helt ulogisk at kvinnens sikkerhet ikke blir tatt hensyn til her, mener forsvarsadvokat Harald Stabell.

– Retten burde her prioritere kvinnens sikkerhet, men også kravet om at sakens fullstendige opplysninger skal komme fram, sier Stabell.

En anonymisering av vitnene vil kunne sette rettssikkerheten til motparten i fare, mener Frode Sulland leder av Forsvarerforeningen.

– Det vil kunne føre til at vitnene ikke føler at de på samme måte må stå for det de sier, sier Sulland.

Dette er fullstendig uriktig, mener Dohrmann. Vitnene vi ønsker å bruke i rettssaken er barnevern, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og to besøkshjem som barna har vært i for å avlaste moren, mener hun.

Eks-mannen til «Isra» soner nå i fengsel etter knivstikkingen i 2006.

– Jeg orker ikke en rettssak til. Jeg håper jeg kan leve et godt liv med barna mine uten å måtte være redd for at eks-mannen min skal finne oss, sier «Isra». (ANB)