Liberalismekritiker Skinner i byen

Skinner mener den norske statsministeren gjorde det motsatte av hva den amerikanske presidenten George W. Bush gjorde etter terrorangrepet 11. september. – Responsen til Bush var paranoid, mens Stoltenberg sa det norske samfunnet ønsket å fortsette sin åpenhet til tross for den risikoen dette innebærer, sier Skinner.

Æresdoktor ved UIO

Quentin Skinner er idéhistoriker og regnes for en av de fremste intellektuelle i vår tid. For to år siden ga han ut boka “Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet” på forlaget (og tenketanken) Res Publica. I går lanserte det samme forlaget hans andre bok på norsk “Staten og friheten” på Litteraturhuset i Oslo. Samme dag ble Skinner ved et kveldsarrangement utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

– Han er en enormt innflytelsesrik intellektuell, sier Håvard Nilsen i Res Publica.

Skinner har først og fremst gjort seg kjent som en sterk kritiker av liberalismen og en tilhenger av republikanismen (som ikke må forveksles med Det republikanske partiet i USA).

Den fæle Staten

I sin nye bok reflekterer han mest over hva en stat er for noe. Staten har etter Skinners mening rent historisk blitt oppfattet i den angloamerikanske kulturtradisjonen som noe mistenkelig, noe som begrenser individenes frihet. I USA er spørsmålet om hva Staten gjør helt sentralt nå. Og mange er de amerikanere som ser på Staten bare som en ren skatteinnkrever og dermed driver med tyveri. Også dette mener Skinner er paranoid tenkning, som dypest sett er et produkt av anarkistisk filosofi. Skinner redegjør for en historisk utvikling på 1900-tallet hvor troen på markedet gradvis har tatt over Statens rolle som mektig og en garantist for vår velferd.

– Det er få velferdsstater igjen, om vi ser bort fra de skandinaviske, sier han.

Til beste for folket

Den politiske tenkningen og teorien som Skinners republikanisme representerer forstår Staten som et uttrykk for oss og som har som ønske å sørge for folkets felles beste.

Skinner distanserer seg sterkt fra den liberalismen som ser friheten som et fravær av hindringer. I Skinners verdensbilde fins ikke et sånt fravær.

– Du kan aldri vite hva som vil eller kan skje med deg, det er også en form for ufrihet. Usikkerheten om hva som vil skje er et talende eksempel på ufrihet. Friheten er fortsatt en ufullført oppgave i våre samfunn, sier han og understreker at frihet handler om likeverdige relasjoner mellom mennesker som ikke forsøker å dominere hverandre. Samtidig slår han et slag for boka “The spirit level”, eller “Ulikhetens pris” som er den norske tittelen og som ble lansert for bare to dager siden.

– En vidunderlig bok, sier Skinner.

Han mener vi alle og alltid lever i et avhengighetsforhold til andre eller noe annet. Isteden for å frykte Staten eller latterliggjøre den som et tungrodd byråkrati, bør vi se Staten som en regjerings redskap til beste for folket. For den er ikke en instans som tar fra oss enhver form for frihet.

Lært av Marx

Skinner har også et videre internasjonalt perspektiv og legger seg nært opp til tradisjonell imperialismeteori. De rike landenes engasjement i de fattige landene mener han stort sett skaper avhengighet. Og den rike vestlige verden gjør lite eller ingenting med å redusere denne avhengigheten.

Skinner har også lest sin Karl Marx, ikke minst første bind av Das Kapital fra 1867 der den revolusjonære ifølge idéhistorikeren har mye republikanisme i seg. Både i beskrivelsene av slaveriet, av undertrykkingen og av fremmedgjøringen.

– Det er mange likhetstrekk mellom marxistisk sosialisme og republikanisme, sier Quentin Skinner.