Likelønnsstreiken

– Det er lett å komme ut streik, men det er viktig å ha en plan for å komme ut av den, sa en forbundstopp til meg tidligere i vår da vi diskuterte et spesielt tariffoppgjør og hvorfor det ikke ble streik.

I dag vender sykepleierne tilbake til arbeidet etter fire dagers streik. Det er tydelig at Norsk sykepleierforbund ikke bare har hatt en plan for hvordan en begynner å streike, men like mye en plan for hvordan en kommer seg ut av streiken.

Jeg forsøkte meg for noen uker siden som spåmann, og hadde rett da jeg spådde at det ble streik blant sykepleierne, men jeg tok feil da jeg spådde at den ville ende i Rikslønnsnemnda.

Denne tanken har tydeligvis streifet Lisbeth Normann & co i sykepleierforbundet også. De har derfor lagt en plan om en fire dagers streik som rett nok er en tariffstreik, men som på langt hold lukter politisk streik for likelønnspott.

Etter en streik er det alltid kamp om retorikken. Ingen av partene vil framstå som tapere.

Ramma for oppgjøret 3,5. Det er omtrent likt resultatet fra statsoppgjøret. Det skal ikke være lokale forhandlinger og skift og turnus likestilles.

Likestilling av skift og turnus har lenge vært et viktig spørsmål, og hvis virkeligheten er like rosenrød som det kan se ut som fra protokollen, er det et viktig gjennombrudd.

Sykepleierforbundet har vært i front når det gjelder kampen for likelønnspott etter at likelønnskommisjonen kom med dette forslaget. De har standhaftig stått fast ved det opprinnelige forslaget fra kommisjonen. De har gått høyt på banen. Spekter påstår at kravene deres utgjorde 7,4 prosent. De hadde ikke noe valg, annet enn streik.

Spørsmålet i ettertid er om dette blir betraktet som en smekk på lanken til arbeidsgivere og politiske myndigheter som ikke kommer med et likelønnsløft eller en rituell aksjon for å hindre at forbundet mister maska.

Selv om noe er oppnådd, er det lite trolig at Sykepleierstreiken våren 2010 kommer til å gå over i historien som vendepunktet i likelønnskampen.