Må levere!
Stoltenberg-regjeringens første uker har vært preget av alt fra solid applaus til harde angrep. Det har knapt gått en eneste dag uten hyllest eller kritikk. LOs klart uttrykte skuffelse over skattepolitikken har nok truffet hardest.
JOBB
Finansminister Kristin Halvorsen har måttet tåle til tider beinhard motbør. Hun har som finansminister stått oppreist i stormen og argumentert nøkternt for sin innstilling til statsbudsjettet. Det betyr ikke at hun har overbevist kritikerne og vunnet debatten. Men hun har like fullt klart å formidle hovedbudskapet som hun understreker i denne utgaven av LO-Aktuelt: ” Med vårt forslag til statsbudsjett har vi tatt de første viktige stegene mot et mer solidarisk samfunn. Vi har prioritert velferd og mer rettferdig fordeling.”
Kristin Halvorsen poengterer også at den økonomiske politikken prioriterer fellesskapet framfor skattelettelser. Her kan hun blant annet vise til at kommunene får 5,7 milliarder kroner ekstra. Og det er ingen tvil om at den rødgrønne regjeringen i løpet av noen uker har utrettet mer til fordel for norske arbeidstakere enn Bondevik-regjeringen maktet, eller ønsket, i sin regjeringstid. Vi har i løpet av høsten opplevd et politisk kursskifte i Norge. Statsminister Jens Stoltenberg bruker gjerne skipet som metafor. Noen graders kursendring vil sakte føre skuta til en helt annen havn. Men regjeringens troverdighet kan bare opprettholdes så sant folk oppfatter hvor havna ligger og at kursen er riktig.
Og på enkelte viktige symbolsaker har regjeringen vinglet. Den mest alvorlige er Arbeiderpartiets manglende forståelse for symboleffekten av at landets sentrale politikere skal kunne heve seg over de rammene for lønnsveksten de samme politikerne vedtar for andre.
Fagbevegelsen har i sterk grad bidratt til at de rødgrønne fikk regjeringsmakt. Hvis ikke Stoltenberg og mannskapet leverer det LO og forbundene har forespeilet sine medlemmer, vil det ikke være mulig å gjenta det store prosjektet den lange valgkampen var. Og allerede noen måneder etter 2007-budsjettet går startskuddet på nytt.
Ikke minst for LOs største forbund Fagforbundet og et FO i god vekst, er det svært viktig hvem som styrer landets kommuner og fylker. Men det er også avgjørende for kvalitet og pris på de velferdstjenestene LOs medlemmer og resten av befolkningen skal kunne motta framover.
Den rødgrønne regjeringen har ikke mer enn tiden og vegen på å vise at de mange LO-organiserte stemte riktig.