Må vente kritikk fra ILO

Da Rederiforbundet mandag morgen varslet sympatilockout som ville stoppet hele den norske oljeproduksjonen, tok det mindre enn tolv timer før regjeringen vedtok å stanse riggkonflikten med tvungen lønnsnemnd - allerede før opptrappingen ble iverksatt.

Lederen i OFS, Oljearbeidernes Fellessammenslutning, Terje Nustad, reagerte kraftig på både bruken av lockout-våpnet og bruken av tvungen lønnsnemnd. Han mente Rederiforbundet spekulerte i lønnsnemnd og var ute etter å frata fagbevegelsen dens viktigste kampmiddel, streik. Regjeringen beskyldte han for å løpe redernes ærend.

Kan vente kritikk

En av landets fremste eksperter på tarifforhandlinger og arbeidskonflikter, Fafo-forsakeren Torgeir Aarvaag Stokke, sier regjeringen bør være forberedt på å få kjeft for bruken av tvungen lønnsnemnd.

- Norge har tidligere fått kritikk fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, for bruken av tvungen lønnsnemnd, blant anneti oljesektoren. Blir kontrollinstansene i ILO gjort kjent med dette siste inngrepet, må nok regjeringen være forberedt på ny kritikk, sier han til LO-Aktuelt.

Langt viktigere er likevel forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, påpeker Stokke. Både fordi denne er inkorporert i norsk lov og fordi det finnes en egen domstol knyttet til konvensjonen.

- Menneskerettsdomstolen har imidlertid vært mildere i behandlingen av de4n norske bruken av tvungen lønnsnemnd enn ILOs kontrollorganer, sier Stokke.

Da regjeringen i 1994 stoppet en streik blant OFS-organiserte etter 36 timer, brakte organisasjonen saken inn for de norske domstolene. Etter at Høyesterett i 1997 kom til av bruken av tvungen lønnsnemnd ikke var i strid med menneskerettskonvensjonen, brakte OFS saken videre til menneskrettsdomstolen i Strasbourg - og tapte på nytt.

Mot tøffere tider?

Torgeir Stokke vil ikke spekulere i om Rederiforbundets bruk av lockout-våpnet i årets riggkonflikt varsler en genrelt tøffere linje fra arbeidsgivere i fastslåste arbeidskonflikter.

- Men det har lenge forundret meg hvor stille arbeidsgiverne sitter, selv under langvarige konflikter som vårens transportarbeiderstreik, sier han.

- De har åpenbart ikke kommet så langt i oppfinnsomhet - eller i indre solidaritet. Men jeg vil ikke bli forundret om vi framover vil se mer bruk av et virkemiddel som sympatilockout for å tvinge fram løsninger på fatslåste konflikter, også i sektorer der det ikke er så lett å oppnå tvungen lønnsemnd som i oljesektoren.

Repriseforslag

Samtdig med at Rederiforbundet varslet sin sympatilockout, ba de også Stortinget endre arbeidsgtvistloven for å gjøre det vanskeligere å streikei oljesektoren. Gi Riksmeklingsmannen rett til å kople uravstemninger for flere tariffavtaler i forbindelse med tariffoppgjørene i oljesektoren og få inn i loven en bestemmelse om at det gfjennomføres uravstemning før en eventuell streik, var forslagene som ble fremmet.

Begge forslagene ble for få år siden utredet av et utvalg ledet av Ingse Stabel. Etter å ha møtt sterk motstand i høringsrunden, ble begge forslagene våren 2002 gravlagt av kommunalminister Erna Solberg.