Magre kår i unge år

Norge er seks år på rad blitt rangert av FN som verdens beste land å bo i. Nordmenn bader i ”melk og honning”. De fleste husholdninger kan faktisk kjenne på egen lommebok at inntektsveksten har vært god de siste 15 årene. Økningen i gjennomsnittlig inntekt er 27 prosent i denne perioden, målt i faste priser. Men det er klare forskjeller i inntektsutviklingen mellom eldre og yngre.

Eldre drar fra

Den sterkeste veksten i inntekt og formue finner vi blant de som er 65 år og eldre. Forklaringen er at nye pensjonistkull har flere opptjente pensjonspoeng, økte kapitalinntekter og lavere skatt på slike inntekter.

Siden 1990 har medianinntekten økt med 51 prosent for eldre par over 65 år uten hjemmeværende barn. Par i alderen 45 til 64 år uten barn kommer også godt fra det med en økning på 36 prosent.

Det samme mønsteret i inntektsutviklingen finner en blant eldre som bor alene.

Unge sakker akterut

Samtidig vet vi at forskjellene mellom fattig og rik fortsetter å øke. Antallet som har lavinntekt – definert som en inntekt mindre enn 50 prosent av gjennomsnittsinntekten – er stabilt. Blant disse gruppene finner en innvandrere, enslige forsørgere og langtidsledige, de fleste i Oslo.

Et mer nyoppdaget problem er at unge husholdninger, og særlig de som bor alene, sakker kraftig akterut. Deres inntektsvekst i perioden fra 1990 har vært på 20 prosent og dermed den svakeste av alle. Tre av ti unge aleneboende tilhører nå lavinntektsgruppen.

For rundt 15 år siden hadde denne gruppen en inntekt per hode som lå omtrent på gjennomsnittet for alle husholdninger. I 2004 utgjorde inntektene bare tre firedeler av det samme gjennomsnittet.

Dårlig betalt

Forklaringen er dels at arbeidsmarkedet var svakt i noen år fram til 2004 og at de unges yrkestilknytning har vært fallende. Og dels handler det om at mange unge har midlertidige jobber som er dårligere betalt. I aldersgruppen under 24 år er 32 prosent midlertidig ansatt. Andelen faller med økende alder, men i gruppen 25-29 år er 18 prosent fortsatt i en midlertidig jobb. Ifølge en undersøkelse fra Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen har midlertidig ansatte i vikarbyråer en gjennomsnittlig timelønn på litt under 130 kroner. Det tilsvarer en årslønn før skatt på 237 500 kroner.

Studentene er utelatt fra gruppen unge husholdninger, fordi studielån ikke teller som inntekt. Dersom studentene hadde vært med i statistikken ville inntektsutviklingen vært enda skjevere mellom eldre og yngre husholdninger. Studenter har 19 prosent lavere disponibelt beløp enn 20-29-åringer ellers, selv om over halvparten av studentene jobber ved siden av studiene.

Trangt for aleneboende

Det blir stadig flere såkalte aleneboende. Gruppen nærmer seg snart millionen. Økningen skjer særlig blant de yngre og skyldes tidligere utflytting fra foreldrehjemmet, senere etablering med familie og flere oppløste samliv enn før. For aleneboende veier boligutgiftene tyngre i husholdningsbudsjettet enn for folk som bor sammen med andre. Unge aleneboende har flere økonomiske vansker. Dobbelt så mange unge har problemer med betaling av vanlige regninger som resten av befolkningen.

Seks av ti unge aleneboende har boligutgifter som utgjør mer enn en firedel av inntektene etter skatt. Mens eldre aleneboende får bostøtte, er det nesten ingen bostøtte til de yngre. Alt dette dokumenteres i den første analysen som kom i fjor om aleneboendes levekår.

Aleneboende under 30 år og småbarnsfamilier er også de som bokstavlig talt bor trangt. Det gjaldt henholdsvis 34 og 15 prosent i 2004. Fordi kjøp av egen bolig først og fremst skjer i forbindelse med etablering av parforhold eier bare en av fem under 30 år sin bolig.

Tyngende gjeld

Likevel er gjeldsbelastningen blant de unge formidabel. Personer i aldersgruppen 25-34 år hadde i 2005 en gjennomsnittlig gjeld på 661 000 kroner, ifølge tall fra SSB. Det var over dobbelt så mye som de hadde i bruttoinntekt.

Yngre aleneboende, enslige forsørgere og unge samboere er de tre gruppene med stor gjeld i forhold til inntekten. Størst gjeld har likevel par med yngste barn under sju år gammelt. Personer i lavinntektsgruppen har også stor gjeldsbyrde. 16 prosent av personene i denne gruppen hadde i 2003 gjeld som var mer enn tre ganger husholdningens samlende inntekt.

Priseksplosjon på boliger

Den siste utviklingen i boligprisene gjenspeiles ikke i tallene ovenfor. På tre år er gjennomsnittlig boligpris økt med 50 prosent i storbyene. På ett år er det blitt nesten 35 000 kroner dyrere å finansiere sitt første år med en egen leilighet på 50 kvadratmeter i Oslo, der prisene i fjor økt med i snitt 19 prosent, ifølge Aftenposten 3. februar. I landet som helhet er tilsvarende tall 28 860 kroner.

Fra 1. februar økte en del banker utlånsrenten. I eksempelvis DnB NOR utgjør effektiv rente på førstehjemslån 4,77 prosent fra 1. februar.

Statistisk sentralbyrå anslo sist høst at bankenes utlånsrenter antas å øke til 5,5 prosent gjennom 2007 og å ligge på dette nivået i 2008 og 2009. Rentehevingene i vinter fra Norges Bank og rentebanen videre tilsier at bankenes utlånsrente vil ligge rundt 7 prosent fra 2009, ifølge finansmarkedet.

Tåler unge høyere rente?

Rentehevinger er til å leve med så lenge reallønnsveksten er minst like stor. Men øker rentene mer enn det, vil den negative effekten være størst for aldersgruppen 25-34 år og for dem som tjener lite eller midt på treet.

|Bankene låner som regel ikke ut mer enn tre ganger det låntakeren tjener. Andre lån, som studie- og billån blir trukket fra dette. I landet som helhet må en som første gang låner til en 50 kvadratmeter stor leilighet ha minst 500 000 kroner i lønn. I Oslo vil kravet være 600 000 kroner.

Prisene på små leiligheter er nå blitt så høye at enslige førstegangsetablerere er helt avhengige av arv eller økonomisk støtte for å komme inn på boligmarkedet, ifølge eiendomsmeglere. I så fall er det skjedd mye i løpet av de siste fem årene. Data fra 2001, gjengitt i Bolig og levekår i Norge 2004, viste at tre av fire mellom 20 og 29 år ikke hadde fått noen form for boligassistanse fra foreldrene. Bare 6 prosent oppga at de hadde fått støtte til bolig.

Bonanza for de etablerte

Vi som er etablerte i boligmarkedet påvirkes ikke av forandringer i rente- eller leiemarkedet. Seniorene er vinnerne i alle faser. Seniorene har etter hvert nedbetalte boliglån og kanskje en slant i banken, og kan juble når rentenivået øker.

Mange investorer og ”mamma-og pappa-kjøpere” skaper et konstant press i etterspørselen etter de minste boligene. Dermed bidrar de til å spekulere i de unges økonomisk sårbare posisjon. Skattesystemet er dessuten medvirkende til å drive opp boligprisene, fordi takseringsreglene gir rabatter i formuesskatten.

Seig ledighet

Tre år med konjunkturoppgang ga seg i løpet av fjoråret endelig utslag i en kraftig bedring på arbeidsmarkedet. Antall registrerte helt ledige utgjorde om lag 50 000 personer ved utgangen av året, en nedgang på over 30 prosent.

Også i de yngre aldersklassene var nedgangen i arbeidsledighet i samme størrelsesorden. Tallene ved utgangen av januar 2007 fra NAV viser likevel at ledighetsnivået i aldersgruppen 20-24 år var nesten dobbelt så høyt (4,1 prosent) som i hele arbeidsstyrken. Selv blant unge mellom 25-29 år var 3,4 prosent ledige.

Men ikke-vestlig innvandrerungdom faller kanskje mer utenfor jobb og utdanning? Ifølge en fersk SSB-rapport tyder lite på det. Etterkommere under 25 år har en andel sysselsatte og under utdanning som ligger nært opp til nivået blant ungdom uten innvandrerbakgrunn.

Sviktende psykisk helse

Selvopplevd helse benyttes som mål på helsetilstand i befolkningsundersøkelser. Data fra en undersøkelse i Nord-Trøndelag viser at dødeligheten øker betydelig hos personer som rapporterer om dårlig selvopplevd helse.

Utviklingen i egenopplevd helse er klart negativ for begge kjønn over tid, men særlig for jenter midt i tenårene, viser skoleundersøkelser i regi av HEMIL/WHO. En av fem 15-årige jenter opplever ikke sin egen helse som god. Det er også tegn på at unge jenter er i ferd med å passere gutter når det gjelder rusmiddelatferd. Tobakk og annen rusbruk henger sammen med dårligere selvopplevd helse.

Mange i høyrisikogruppen

Og hvordan har så de unge det? Et mer heldekkende svar får man ved å se på helseutviklingen blant både barn og ungdommer. Barne- og ungdomstiden er naturlig nok i liten grad forbundet med alvorlige fysiske sykdommer. Men psykosomatiske og mentale plager rapporteres å være utbredte og økende. Barn og unge som opplever omsorgssvikt i forbindelse med foreldres sykdom, rusproblemer og vold i hjemmet er i en høyrisikogruppe når det gjelder å utvikle psykiske plager

I 2004 fikk 40 000 barn tilbud om psykisk behandling, en dobling siden 1998. Leger regner med at bortimot 20 prosent av barn under 18 år har psykiske plager, og at problemet er økende. Mange frykter at antall barn og unge som trenger hjelp er langt høyere enn det beslutningstakerne hittil har tatt inn over seg.

I en undersøkelse blant videregående elever i Førde rapporterte tre prosent om angstplager og fem prosent om depressive plager.

Økning i unge uføre

Levekårsundersøkelser om helse fra Statistisk sentralbyrå viser at omfanget av psykiske vansker går ned i befolkningen, men øker blant unge kvinner. Blant disse har det i en tiårsperiode fra 1992 til 2002 vær en økning på 30 prosent i selvmord.

Det er også flere unge kvinner som søker profesjonell hjelp for vanskene sine.

Økningen kan ha sammenheng med økt satsing på psykisk helse og dermed større tilgang på tjenestene i perioden.

Men ser man på veksten i antall unge personer med uføreytelser, er det en åpenbar årsaksrekke. Over 60 prosent av personer som mottar uføreytelser i aldersgruppen 18-29 år har psykiske problemer.

I senere år har det vært en kraftig økning i tilgang på nye uføre i denne aldersgruppen. I 2004 utgjorde unge uføre 5,6 prosent av tilgangen, året etter 6,7 prosent og i 2006 utgjorde de 7,3 prosent (2 361 personer) av nye uføre. Forskeren Morten Blekesaune drøfter i artikkelen ”Unge med helsesvikt stenges ute fra arbeidslive” unge uførepensjonister og problemet med utestenging fra arbeidslivet. Han sier at det er blitt vanskeligere for unge med helsesvikt å få innpass på arbeidsmarkedet. Det er få som har rukket å få fotfeste i arbeidslivet og mange unge uføremottakere har lav utdanning.

Unge mer utrygge

Sykdom og ulykker som involverer den nære familie eller en selv, økonomiske spørsmål og frykt for å leve alene er årsak til utrygghet blant noen av oss.

Trygghetsrapporten 2006 er en undersøkelse som slår hull på myten om at de eldre er utrygge og mindre tilfredse. I aldersgruppen 60-74 år svarer hele 74 prosent at de føler seg grunnleggende trygge, også økonomisk.

Det er de mellom 18 og 24 år som er minst trygge. Seks av ti i denne gruppen svarer at de er trygge. Blant de yngste er frykten stor for at de vil mangle penger dersom det skulle komme en uventet utgift. Men også blant dem mellom 25 og 29 år er det en noe sterkere bekymring for en uventet regning enn blant de eldre aldersgruppene. De som er mest redde for slike overraskelser er de som er utrygge for jobben sin, de som har lav utdannelse og lav inntekt.

Mest utsatt

Kriminalstatistikken viser også at sannsynligheten for å bli utsatt for en kriminell handling er størst blant unge mennesker: Før var disse oftest unge menn, men Levekårsundersøkelsen i 2004 viser at i aldersgruppen 16-24 år er andelen lovbruddsofre blant kvinner like stor som blant de unge mennene.

Hele 27 prosent av alle i denne aldersgruppen opplever hvert år å bli utsatt for minst ett tilfelle av vold, trisler om vold, tyveri eller skadeverk. For hele den voksne befolkningen under ett var det 16 prosent som ble utsatt for et eller flere lovbrudd under et år.

Klasse påvirker skolevalg

Likhet og utjevning er sentrale verdier i Norge. Forskning gjennom mange år har likevel vist at det er en myte at skolesystemet i Norge fungerer utjevnende mellom klassene. Sosial bakgrunn har fortsatt veldig stor betydning for ungdommenes valg av utdanning helt fra videregående.

Resultatene er heller ikke tilfeldige. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo viktigere de synes utdanning er, jo bedre karakterer de unge har fra tidligere nivåer, jo større er sjansen for at de velger og fullfører studieforberedende og at de består vkII (videregående kurs II) etter tre år. En undersøkelse av ungdommer fra tiende klasse i de sju østlandsfylkene viser at på de studieforberedende retningene valgte 5 prosent å avslutte utdanningen. På de yrkesfaglige retningene hadde 30 prosent valgt å kutte ut før de var ferdige. Ifølge undersøkelsen er dette et mønster som har forsterket seg i løpet av de fem årene ungdommene blir fulgt.

Likhetstanken har også medført at Norge er et av de landene i verden der høyere utdanning gir minst lønnsuttelling, viser tall fra OECD. Man kan spørre seg hvorfor så mange unge tross alt gidder å sitte årevis på lesesalen, forsake mye underveis og skaffe seg høy studiegjeld uten å få noen særlig belønning etterpå.

Kilder:

SSB: Samfunnsspeilet 4/2004

SSB: Samfunnsspeilet 5-6/2006

SSB: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2004

Tidskrift for Norsk Legeforening nr 20, 2006

NAV: Arbeid,velferd og samfunn 2005, Blekesaune

SSB: Aleneboendes levekår 2006