Makt og åpenhet

Både Fagforbundets leder Jan Davidsen og LO-leder Gerd-Liv Valla er offentlige personer som må leve med røff behandling fra både politiske motstandere og pressen. Det blåser hardt på toppene og du må ha solid ryggrad for å kunne stå oppreist. Men det hadde vært langt mer alvorlig for både Valla og Davidsen om de hadde blitt ignorert. Eller om ingen var kritiske til det faglig-politiske samarbeidet.

Åpenhet og troverdighet er de to beste mottrekkene mot det hardkjøret Arbeiderbevegelsen med ujevne mellomrom må tåle. NRKs Brennpunkt kunne fått alvorlige konsekvenser for Jens Stoltenbergs muligheter til å bli statsminister, dersom programmet hadde avslørt en maktstruktur ingen visste om. Men som Aftenposten skrev på lederplass ” De tette båndene er jo verken av ny dato eller et resultat av en skjult prosess.” Og hadde Jens Stoltenberg akseptert det alle andre vet og mener - at Arbeiderpartiet de siste årene har foretatt en kursjustering og fått en klarere profil, ville programmet framstått enda mer tannløst.

Nils Totland, tidligere leder av Statstjenestemannskartellet - dagens LO Stat, ivret for at resultatene av det faglig-politiske samarbeidet måtte bli tydeligere for medlemmene. Det er kloke ord som er spesielt viktige dersom valget resulterer i en Stoltenberg-regjering. Åpenhet vil både komme kritikere i forkjøpet og samtidig styrke forståelsen blant medlemmene for betydningen av samarbeidet. Men for å sikre troverdighet er det avgjørende at også uenigheten kommer fram. Fagbevegelsen må være like ”flinke” til å kritisere en eventuell rødgrønn regjering som de i dag er kritiske til mye av det Bondevik II står for.