Maktesløs i markedet

I går diskuterte avisene telemarkedet og de sløve forbrukerne fikk skylda for at Telenor fortsatt har kunder på fasttelefoni. Aftenposten slapp til teleselskapet Telio med omfattende egenreklame hvor de påsto at de tok en firedel av Telenor.

Det er ikke bare enkelt å etterprøve en slik påstand. Det tok meg én time med PC, regneark og gamle telefakturaer å finne ut at påstanden var feil i forhold til mitt forbruk, men at jeg kunne spare noen hundrelapper i kvartalet på å bytte telefonleverandør.

Dagsrevyen meldte at Gudbrandsdalens Energi setter ned strømprisene med 25 prosent eller 15 øre kWh. Jeg følte det nesten som om jeg hadde vunnet i lotto. Jeg har kjøpt strøm fra GE siden mars 2005, og følte at presset mot lommeboka lettet øyeblikkelig. 25 prosent er en betydelig andel.

Nå viser det seg at de andre kraftselskapene følger med, og at prisreduksjonen ikke slår inn før 15. desember. Men hvis jeg er så heldig at min kraftleverandør ligger 5 øre under den jeg ellers vil ha valgt, tjener jeg penger, 83 kroner måneden. Men hvis jeg skal være en rasjonell kunde i kraftmarkedet, markedet for fasttelefon, mobiltelefon, bredbånd, forsikring, klær, møbler, bensin, dagligvarer og banktjenester, ville jeg ikke ha annet å gjøre enn å sjekke priser og sammenligne.

Jeg vet at selskapene tjener på det, og at jeg taper. Men jeg har ikke ork til å bruke livet mitt på det. Jeg føler meg som en klokke som står stille. Store deler av døgnet er den helt på vill strå, men to ganger i døgnet viser den absolutt korrekt tid.

I går, da Gudbrandsdalens Energi satte ned prisen følte jeg at det var et slikt tidspunkt.