Mangler grep om jobb nr. 1

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2005 imponerer ikke LO, og særlig ikke det som bør være sentralt; arbeidsmarkedet og sysselsettingen. LO-sekretariatet sier i klartekst at regjeringen ikke mestrer utfordringen. Det skyldes at andre hensyn har blitt prioritert høyere, men også at regjeringen har manglet styringsevne og styringsvilje. Regjeringen har lenge vært altfor optimistisk og latt det skure og gå. Dette kan avleses i faktiske tall. Arbeidsmarkedet har siden 2001 blitt alvorlig svekket:

– den åpne ledigheten er økt med 40 prosent

– ungdoms- og langtidsledighet har økt enda mer

– det mangler 50 000 jobber for å holde sysselsettingen på 2001-nivå

– antall jobber i industrien er gått ned med 25 000

Til tross for at norsk økonomi siden sommeren 2003 har vært inne i en relativt sterk konjunkturoppgang, bidrar det til en meget beskjeden jobbvekst. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for fastlands-Norge gikk opp med 3,5 prosent fra 2003 til 2004, men antall sysselsatte økte med bare 0,2 prosent i fjor. BNP anslås i revidert nasjonalbudsjett å vokse med omtrent like mye i år. I første kvartal i år var det sysselsatt 13 000 flere enn på samme tid i fjor. Den siste arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet sysselsatte i mars minket med 8 000 fra desember i fjor.

Antallet undersysselsatte

nådde ny rekord i første kvartal i år. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. I første kvartal var 109 000 undersysselsatte som er 12 000 flere enn i første kvartal i fjor og hele 35 000 flere enn for tre år siden. Kvinner sto for hele økningen fra første kvartal i fjor til i år. Til bildet hører også at antallet utstøtte fra arbeidsmarkedet stadig øker. Fra 1995 til 2004 har nesten 200 000 flere kommet over på folketrygdens helserelaterte ytelser (uføretrygd, attføring, rehabilitering). Om lag 18 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder har slike ytelser som viktigste inntektskilde.

Tall for registrert ledige

ved arbeidskontorene og i enda sterkere grad AKU vitner om at det går svært tregt å få arbeidsledigheten ned. Ved utgangen av april var det registrert 84 800 helt arbeidsledige, 5 800 færre enn for ett år siden. De arbeidsledige utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Summen av registrert ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utgjorde 104 000, tilsvarende 4,4 prosent av arbeidsstyrken.AKU-tallene som ble lagt fram etter revidert budsjett, viser en oppgang i antall ledige med 6 000 fra desember i fjor til mars.Ifølge revidert nasjonalbudsjett anslås en sysselsettingsvekst på 3/4 prosent i inneværende år. For 2006 anslås sysselsettingen å øke ned 1/2 prosent og at ledigheten kommer ned på 4 prosent.

En videreføring

av regjeringens politikk vil bidra til at sysselsettingen fortsatt holdes nede i store deler av offentlig sektor. Men det er økende usikkerhet om den økonomiske utviklingen i verden. Og ikke minst er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kronekursen, påpeker LO og mener det fortsatt er behov for å presisere mandatet til Norges Bank. Den politiske troen på at markedet vil løse problemene bare det privatiseres og gis skattelettelser er fortsatt stor i regjeringen, konstaterer LOs samfunnspolitiske avdeling i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett. For næringspolitikken er verktøykassa nesten tom og det samme er i ferd med å skje med arbeidsmarkedspolitikken. Arbeidsmarkedstiltakene øker noe i antall, men er på et historisk lavmål. Permitteringsordningen svekkes, selv om behovet i utsatte bransjer fortsatt er stort.

Regjeringen antyder

EØS-utvidelsen som en mulig forklaring på at ledigheten har bitt seg fast, men innrømmer at den ikke har kunnskap nok. ”Denne erkjennelsen burde bidra til at en nå tar ledigheten og arbeidsmarkedsutviklingen mer på alvor”, uttaler LO-sekretariatet. Flere forhold indikerer at den faktiske innvandringen er en del større enn statistikken viser, påpeker samfunnspolitisk avdeling. I dag foreligger det ingen oversikt over hvor mange som har kommet som tjenesteytere og utsendte arbeidstakere på kortvarige oppdrag. Ett år etter at EØS-utvidelsen fant sted er ikke innrapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utenlandssaker trådt i kraft.

Flere forhold

peker på at arbeidsmarkedssituasjonen er blitt klart påvirket av at EØS-området ble utvidet fra 1. mai i fjor, mener LO. Det foreligger en rekke eksempler på sosial dumping. Det er tegn til at et marked for arbeids- og tjenesteaktører som opererer på kanten av loven, er i framvekst. Problemene øker i markedet for inn- og utleide av arbeidskraft, der mulighetene for innsyn og kontroll er begrenset. Opprettelse av postkassefirmaer for å omgå overgangsregler, er et annet fenomen som kan observeres.Det siste året har det i bygg- og anleggsbransjen vært et betydelig sprik mellom vekst i produksjon og sysselsetting. Fra 2003 til 2004 økte sysselsettingen med 0,9 prosent, mens produksjonsveksten var hele 7,4 prosent i samme periode. Den svake sysselsettingsveksten kan skyldes økt import av tjenester til sektoren eller uregistrert, svart arbeid eller korttidsarbeid som normalt ikke blir fanget opp i statistikken. Lønnsveksten i denne sektoren var også lavere enn det som er vanlig i en periode med høy aktivitet. Regjeringens holdning til sosial dumping er altfor passiv, framholder LO. De begrensede tiltakene som foreslås i revidert budsjett, kommer til kort i forhold til utfordringene.