Mangler vi arbeid eller arbeidsfolk?

Ved inngangen til 2005 er 101 600 mennesker enten registrert som helt arbeidsløse på arbeidskontorene eller midlertidig sysselsatt på ulike arbeidsmarkedstiltak. I tillegg oppgir nesten like mange at de er undersysselsatte. Det vil si at de jobber deltid, men gjerne skulle jobbet flere timer per uke.

Statistisk sentralbyrå regnet i fjor ut at det trengs 124 000 heltidsjobber for å få alle arbeidsløse i jobb og gi de undersysselsatte det merarbeidet de ønsker seg.

Mangel på arbeidskraft... Likevel er det mangel på arbeidskraft som går igjen når myndighetspersoner uttaler seg om de langsiktige utfordringene på arbeidsmarkedet.

Forklaringen er den etter hvert grundig forhåndsvarslede eldrebølgen. Utover i dette århundret vil den skape et voksende behov for velferdstjenester. Da finansministeren før jul la fram regjeringens perspektivmelding, understreket han gang på gang at dersom vi skal opprettholde dagens velferdstilbud, må tallet på ansatte i kommunene og helseforetakene økes med 75 prosent fram mot 2060.

Også den store pensjonsreformen som Stortinget etter planen skal behandle i vår, begrunnes på samme måte: Fram mot 2050 vil det være for få hender i arbeid her i landet til å dekke pensjonsutgiftene til den voksende gruppen av eldre.

-

eller mangel på jobber?

Fafo-forskeren Eivind Falkum er uenig i at framtidas største utfordring blir å finne nok arbeidskraft:

– Det er for lite arbeid som tilbys til å realisere målene i Pensjonskommisjonen – og for den saks skyld i IA-avtalen, sier han til LO-Aktuelt. Falkum frykter at framtidas utfordring snarere blir å dele på arbeidet.

– Arbeidsgiverne har ikke fulgt opp solidaritetsalternativet. Ambisjonen der var at lønnsmoderasjon skulle bidra til å skape flere arbeidsplasser, sier Falkum.

I en artikkel gjengitt i Trygdeetatens rapport ”Arbeid, velferd og samfunn” konkluderer Falkum med at ”den totale mengden av lønnsarbeid som finnes i samfunnet ikke øker særlig mye.” Brutto nasjonalproduktet (BNP), som er et mål på den totale verdiskapingen i samfunnet, har økt med 70 prosent perioden fra 1981til 2003. Antall sysselsatte økte likevel bare med om lag 25 prosent i den samme perioden. Misforholdet mellom antall sysselsatte og tilgjengelig lønnsarbeid er etter hvert så stort at gjennomsnittlig årlig arbeidstid i dag tilsvarer omtrent tre fjerdedels årsverk.

(Se grafikk)

Falkum frykter også at den pågående revisjonen av arbeidsmiljøloven vil gjøre problemet med mangel på arbeid enda større

– Arbeidslivslovutvalget foreslår en mer fleksibel lov, påpeker han.

– Det vil si at det legges til rette for mer overtid og flere midlertidig ansattelser.

Støtte

De ferskeste prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå tyder på at tendensen Falkum påviser for de siste 25 årene vil fortsette.

”Sysselsettingsveksten i den nåværende oppgangen har vært svakere i forhold til produksjonsveksten enn i de to forutgående konjunkturoppgangene,” skriver Nroges Bank i sin siste inflasjonsraport. Sentralbanken forklarer dette med at bedriftene nå høster gevinsten av effektiviseringstiltak.

Da Statistisk sentralbyrå før jul presenterte sine økonomiske framtidsutsikte, konkluderte de med at verdiskapingen vil øke med 9,1 prosent fra 2004 til 2007. I samme tidsrom vil arbeidstilbudet bare øke med 1,7 prosent, og antall sysselsatte med 2,1 prosent.

Flere forklaringer I artikkelen i ”Arbeid, velferd og samfunn” peker Falkum på flere forklaringer på hvorfor vi opplever økonomisk vekst uten at det blir nevneverdig mer arbeid:

Investeringer i teknologi og automatisering øker produktiviteten. Vi får vesentlig mer ut av hvert timeverk i dag enn for 20-25 år siden.

Flere jobber deltid. Fram til 1996 økte andelen deltidsansatte. Siden har den stabilisert seg på omkring 25 prosent av alle ansatte.

Falkum peker også på et skifte i strategi blant bedriftseierne. Aksjonærene krever i dag en avkastning på kapitalen sin som er på nivå med hva de kan oppnå internasjonalt. Ifølge Falkum er det ikke uvanlig med avkastningskrav på 15 prosent, selv i tider da den langsiktige bankrenten ligger under fem prosent. ”Eierstrategiene ser ut til å redusere den totale mengden av arbeid som utføres i Norge,” skriver Falkum.

Kraftige virkemidler Fafo-forskeren mener det er kraftige virkemidler som må tas i bruk om trenden med økonomisk vekst uten vekst i arbeidstilbudet skal brytes. Han trekker fram Snøhvit-utbyggingen i Finnmark og ”gass til Grenland”-prosjektet som tiltak som kan ha potensiae til å skape økt jobbtilbud – i hvert lokalt.

Men først og fremst mener Falkum vi må greie å utnytte den kompetansen arbeidsstyrken sitter på.

– Den er i dag grovt underutnyttet. Med en så vel utdannet arbeidsstyrke må det være mulig å produsere en hel rekke ting som kapitalen til nå ikke har hatt fantasi til å finne på eller risikovilje til å sette i gang med, sier Fafo-forskeren.

Overdrevent optimistisk er han likevel ikke. Nærngslivets kjøp av FoU-tjenester falt med 17 prosent fra 2001 til 2002.

(BILDETEKST TIL GRAFIKKEN):

Kurvene viser den prosentvise endringen i verdiskaping, antall sysselsatte, total arbeidsmengde og arbeidsmengde per person i aldderen 16 – 74 år. Verdiskapingen er angitt som brutto nasjonalrodukt per innbygger i faste 1981-priser, og arbeidsmengden i samfunnet er angitt i utførte timeverk. (Kilde: Eivind Falkum/Fafo)