Med sammenknepne knær

Noen vil nok hevde at det er bedre å bli skikkelig forbanna enn å gå rundt å irritere seg. Men synderne står ikke alltid åpent fram. Ta tyggegummityggerne for eksempel. Jeg har aldri sett noen spytte tyggisen, men Oslos sentrumsgater og fortau er alle nedgriset av klysene. Selv ikke den nye operaen går fri. Kanskje det kunne være en idé å sette opp de gamle spyttebakkene igjen, samt kjøre oppdragende kampanjer. I tillegg kunne bøter på 1 000 kroner for hver klyse være en passende straff.

Samme medisin kunne muligens også bidratt til å få folk til å slutte å kaste søpla der det faller dem inn, nemlig rett ned, selv om det står søppelbøtte like ved.

Det hender jeg plukker opp kaffebegeret eller posen eller hva det måtte være, spurter etter vedkommende og sier: «Unnskyld, du mistet noe». Takken er som oftest et måpende fjes.

Og så er det alle dem som ikke har rulletrappoppdragelse, som ikke har fått med seg at man står til høyre slik at de som har det travelt for å rekke tbanen for eksempel, kan sprinte til venstre. Irriterende at folk har så lite vett! Kanskje vet de ikke bedre eller har litt tungt for å ta signaler.

Signaler tar i hvert fall ikke flertallet av de mannlige reisende som breier seg på t-banesetene og opptar langt mer plass enn de skal. Ikke fordi de er XXXL-størrelse men fordi de skrever så enormt. Man kan virkelig lure på hva det er som sprenger så på at de ikke kan trekke beina litt mer sammen. For det gjør de nemlig ikke, selv om man høflig prøver å sette seg på det som skal være et ledig midtsete (det er alltid bare plass i midten i rushtiden). Vil man sitte, må man pent finne seg i å bli flatklemt selv med sammenknepne knær.

Men nå er det vår og framtida er lys. Sola skinner, det lauvast i li, AFP er sikret og t-banen er byttet ut med sykkel. De bredbeinte menn på t-banen skal få skreve i fred noen måneder. Men så var det de hersens bilistene og fotgjengerne som ikke har vett nok til å holde seg der de skal når jeg kommer susende og har det travelt. Utgjort!