Med vekt på det positive

Aksept og tillit bør ligge til grunn. Kritikken må balanseres med positive kommentarer.

Aftenposten har i dag en artikkel om å gi ris og ros, et tema som er aktuelt blant studenter, men også i høyeste grad i arbeidslivet. Det evalueres og oppsummeres over en lav sko på de tusen arbeidsplasser, og det kan være nyttig med noen kjøreregler.

For selv om det er nødvendig med oppsummering og kritikk for å få til en ønsket utvikling, er det mange som kvier seg for å gi og motta kritikk. ”Videreutvikling vil måtte innebære konflikt, og kritikk har en nødvendig korrigerende funksjon”, sier en psykolog i nevnte artikkel. Ingen vil være konfliktsky, på den annen side fungerer det dårlig med utskjelling, ”knus og kvæl”.

Det siste kunne jeg observere på et kurs for mange år siden. Kurslederen, som hadde en viss autoritet på området, forkastet fullstendig det arbeidet som var gjort fra en av deltakerne. Det var så elendig at han bare kunne glemme det hele. Resultatet var at denne deltakeren ble fullstendig psyket ut. Resten av kurset var helt bortkastet for denne deltakeren, og svært få protesterte mot trakasseringen.

Noen ganger kan man lure på om enkelte kommer med kritikk for å opphøye seg selv mer enn å hjelpe den som blir kritisert til å komme videre. Hensikten må jo være å bringe kollektivet framover. Min påstand er at det skjer best når man har en ”samtalekontrakt”, når de ulke deltakerne har tillit til hverandre, og den som blir kritisert føler seg trygg på at kritikerne vil en selv vel.

”Kritikken må balanseres med positive kommentarer. Det er viktig for at selvtilliten vokser seg sterk nok til å tåle litt medfart”, heter det i Aftenpostens artikkel. Bedre kan det neppe sies.