Medaljens bakside

Selv om det er ventet en svakere vekst i Europas viktigste økonomi i år, viser de fleste nøkkeltallene at Tyskland så langt har kommet seg gjennom den internasjonale børsuroen uten altfor store skrammer. Tyskland er fortsatt verdens ledende eksportland, med en større andel av verdens samlede eksport enn både USA og Kina. Selv om vekstanslagene for totaløkonomien er nedjustert, forventer de fleste en vekst i år på rundt 2 prosent. Enkelte, som Hans Böckler Stiftung, skrur imidlertid vekstforventningen helt ned til 1,3 prosent, som resultat av den internasjonale finanskrisen, de økonomiske problemene i USA, en sterk euro og de økte råstoffprisene.

Utviklingen på børsen i Frankfurt tyder imidlertid på at tyske bedriftseiere velger å se svært lyst på tilværelsen. 29 av de 30 største selskapene på børsen kommer til å øke utbetalingene for fjoråret til eierne, en økning på hele 225 milliarder kroner (29 milliarder euro). Det er en vekst på 20 prosent, men enkelte selskaper går lenger. Volkswagen dobler aksjeutbyttet fra 2006 til 2007, mens BMW, Lufthansa og buss- og lastebilprodusenten MAN øker med mellom 50 og 70 prosent.

Samtidig som utbyttefesten tar av på børsen, viser tall fra det offentlige statistikkbyrået Statistisches Bundesamt at det er de ansatte som betaler regningen. I fjor sank reallønnene i Tyskland i snitt med 1,2 prosent, og det var fjerde året på rad at lønningene gikk ned. En totalnedgang på 3,5 prosent er fasit for disse årene.

En tysk gjennomsnittslønn er 27 083 euro, eller 225 000 kroner. Det tyske instituttet for næringslivsforskning, DIW, har regnet ut at andelen av befolkningen som ut fra dette kan sies å tilhøre middelklassen (definert som de som har mellom 70 og 150 prosent av snittlønna) har sunket med fem millioner personer, fra 49 til 44 millioner.

En av fire arbeidstakere har 19 000 euro eller mindre å klare seg for i året. Over halvannen million tyskere tjener under fem euro i timen, en halv million av disse jobber heltid. Mange har så dårlig lønn at de har rett til sosialstønad i tillegg. Ifølge DGB (tilsvarer LO i Tyskland) finnes det over 500 gyldige tariffavtaler i Tyskland med bruttolønn på 6 euro eller mindre, for eksempel blant frisører, renholdere og innen transport.

Lønnsstatistikkene for industrien forteller at utviklingen nedover har gått fort. Mens lønnskostnadene for tyske industriarbeidere var 21 prosent høyere enn for norske i 1995, var de i fjor 20 prosent lavere. Også når det gjelder lønn gjør toppsjiktet i Tyskland det godt. Direktørlønningene gikk i snitt opp med 17 prosent i fjor, i tillegg til bonuser og andre frynser. Direktørlønningene oppfattes som så besværlige at det sosialdemokratiske partiet SPD har nedsatt en arbeidsgruppe som krever lovregulering av lederlønninger, styrehonorarer og andre godtgjørelser. Avsløringene av elitens skatteunndragelser ved å sette penger på uregistrerte konti i skatteparadiset Liechtenstein, har bidratt til at stemningen i det pågående lønnsoppgjøret er svært amper. Kravene varierer mellom 4 og 8 prosent lønnsvekst. I forrige uke kom det til enighet i offentlig sektor, og storstreik ble avverget. Resultatet ble 8 prosent tillegg over to år, i tillegg til at offentlig ansatte i Vest-Tyskland øker arbeidstiden med en halvtime til 39 timer i uken. Samtidig kjører fagbevegelsen nå i vår kampanjer for å få minst 7,5 euro timen i lovfestet minstelønn. Venstrepartiet Die Linke legger på litt og krever 8 euro.

Flere andre statistikker viser et samfunn der forskjellene øker sterkt, og raskt. Tysklandsekspert Jan Otto Johansen skriver på nrk.no at «Reformprosessen, og særlig de tiltak som ble gjennomført under paraplyen Hartz IV, har skapt mange tapere. De er enslige forsørgere, småbarnsfamilier, foreldreløse barn og arbeidsledige på minstetrygd, likeledes syke som ikke er tilstrekkelig forsikret. Det er mange flere som befinner seg under fattigdomsgrensen i Tyskland nå enn for noen år siden».

De såkalte Harz-reformene av arbeidsmarkedssystemet, med sterkt økende vekt på «arbeidslinja», ble gjennomført under den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder. Harz innebar harde innstramminger i rettigheter til og nivå på utbetalinger av blant annet ledighetstrygd.

Arbeidsløsheten har det siste året gått noe ned, men fortsatt er mellom 7 og 8 prosent, eller rundt 3,5 millioner arbeidsløse. Tallene i de tidligere DDR-delstatene ligger rundt det dobbelte av landsgjennomsnittet. Den tyske fagbevegelsen er svært bekymret over tendensen til at flere og flere ansettes som såkalt private næringsdrivende, som enkeltmannsforetak unntatt avtaleverk og utenfor fagbevegelsens sfære. DGB anslår at dette gjelder så mange som ti millioner personer.

Fagbevegelsens defensive posisjon ble grelt illustrert i saken om lønningene for postansatte i private firmaer, en sak som har vakt oppsikt ut over Tysklands grenser. Postmarkedet ble fullstendig liberalisert fra 1. januar i år, to år før EUs frist. Arbeidsforskningsinstituttet Hans Böckler Stiftung konstaterer at liberaliseringen av posten i Tyskland stimulerer framveksten av firmaer hvis forretningsidé er elendige arbeidsforhold og lønn til å bli fattig av. Nettopp den harde konkurransen mellom de ulike tilbyderne av postombæring har ført til kraftig lønnsdumping, med lønninger ned i 5 euro i timen. Det gamle statsmonopolet Deutsche Post har fortsatt en gjennomsnittslønn på mellom 16 og 17 euro i timen (ca 140 kroner), men har etter hvert begynt å skille ut oppgaver til datterselskaper med dårligere vilkår for de ansatte. Før jul bestemte regjeringen seg etter langvarig strid for å gå inn for å lovinnføre en minstelønn i postbransjen på mellom 8 og 9,80 euro i timen. Det vakte reaksjoner blant de private posttilbyderne, blant andre Springer-eide Pin Group og TNT, som straks truet med oppsigelser på grunn av for høy minstelønn.

– Det som er ekstra beklagelig er at dette i hovedsak vil ramme de lavest kvalifiserte, som vil tre tilbake i de arbeidsløses rekker – på skattebetalernes regning, sa Pin-sjef Günther Thiel i en pressemelding.

Resultatet av denne striden var at man fikk se det forbløffende synet av ansatte som gikk i demonstrasjonstog med paroler om å få slippe minstelønn – fordi den var for høy.

eline@lo-media.no