Kunstig intelligens
Mener EU vil gjøre tyveri lovlig: – Selskaper tjener seg søkrike
Et utdatert EU-direktiv står på trappene i Norge. Det bekymrer LO-forbund.
Kunstig intelligens lages ved å trene den opp på kunnskap, kunst og ideer, uten tillatelse fra opphaverne. Ifølge åndsverksloven er dette ulovlig.
Nå står et nytt EU-lovverk på trappene til Norge og kan gjøre dette lovlig.
Creo mener DSM-direktivet fra 2019 er utdatert før det i hele tatt er innført.
– DSM-direktivet kom før generativ KI var veletablert. Det tar ikke høyde for hvordan et slik unntak i åndsverksloven lovliggjør kunsttyveri fra store selskaper som tjener seg søkkrike på bekostning av kunstnere.
Det sier Hans Ole Rian, leder i Creo. DSM-direktivet vil gjøre det lovlig for store KI-selskaper å trene modellene sine på menneskeskapt materiale uten din tillatelse.
Derfor har Creo foreslått å utsette artikkel tre og fire, for at direktivet skal utredes nærmere.
Forslaget om utsettelse har ikke fått flertall på Stortinget under siste innstilling.
– Utviklingen av generativ KI eksploderte først etter at direktivet ble vedtatt i EU. Men å utsette to enkeltartikler var ikke mulig. Da måtte man utsatt hele DSM-direktivet, noe Stortinget ikke ønsket, sier Bente Estil (Ap), leder i familie- og kulturkomiteen.
Laget for forskning, ikke kapitalbygging
DSM-direktivet ble vedtatt i 2019 for å gjøre det lettere for bedrifter og forskere å gjøre research og forskning med større mengder beskyttet materiale.
Nå som store tek-selskaper skraper internett og tjener seg rike på det, kan direktivet få helt andre konsekvenser.
Benjamin Harbakk, medlem i KIKI (Kunstnerisk Initiativ for regulering av Kunstig Intelligens) har tidligere sagt til FriFagbevegelse at dette kan lede til at kunstnere ikke lenger deler kunsten sin.
Og når det ikke lenger finnes det nødvendige menneskeskapte materialet som KI-larven-aldri-mett trenger å spise for å bli større og bedre, ender den med å spise sin egen hale.
Tap – tap-situasjon, med andre ord.
– Det er fullt mulig å utvikle KI lovlig og redelig. Men kunstnere må uansett få beholde lønn og rettigheter, sier Hans Ole Rian.
Nasjonalbiblioteket kjøper opp rettigheter for å lage en norsk språkmodell. Det synes han er et eksempel på hva som går an.
– Det handler jo om å spørre om tillatelse og at de betaler for seg.
Mener Norge har handlingsrom
Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne mener ønsket om utsettelse ikke er aktuelt på grunn av Norges EØS-forpliktelser.
Sosialistisk Venstreparti mener derimot at Norge har handlingsrom.
– At vi har EØS-forpliktelser betyr ikke at vi skal slå av den politiske dømmekraften. Vi har vært tydelige om heller å styrke vern av opphavsrett i møte med KI, og mener det pågår et ran på høylys dag av norske kunstnere og skapere, sier Mirell Høyer-Berntsen (SV).
Handler om samtykke
Hva er et reelt samtykke hvis staten lar selskapene bruke arbeidet ditt, selv om du sier nei?
En mulig redning er tretrinnstesten. Den har fått gjennomslag. Og retten til å reservere seg mot skraping.
Men da trengs konkrete rammer.
– Vi er fornøyd med gjennomslaget. Men nå er det viktig at dette følges opp og får reell betydning, sier Rian.
Samtidig som dette pågår, skriver Adressa om at Anthropic kan ende opp med å gjennomføre tidenes største børsnotering, og kanskje overgå rekorden på 86 milliarder dollar som SpaceX satte i sin børsnotering i juni. Verdier opparbeidet uten at opprettshavere får noen ting.
Flertallet for tretrinnstesten (Ap, Frp, Høyre og SV), mener vi trenger en rimelig balanse mellom innovasjon og opphavernes legitime interesser.
– For SV betyr en rimelig balanse at god KI-innovasjon ikke skal finansieres av gratisarbeidet til norske kunstnere, sier Mirell Høyer-Berntsen (SV).
Hun synes Norge bør sikre et lovverk som regulerer teknologi slik at den tilpasser seg opphavsretten, og ikke motsatt.