Mener sykehusene kan kutte 1,5 mrd

Det kommer til å gå ut over pasientene at sykehusene må bruke 1,5 milliarder kroner mindre enn planlagt i år, men det er fullt mulig, ifølge professor i helseøkonomi Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo.

Eksperter sa i Dagsavisen torsdag i forrige uke at sykehusene umulig kan klare dette innsparingskravet.

1.500 ansatte

– Dette er et lite beløp sett i forhold til et totalbudsjett på rundt 90 milliarder. Sykehusene klarer dette hvis de vil, mener Sønbø Kristiansen.

Landets sykehus gikk med 1,5 milliarder kroner i underskudd i fjor. Ettersom helseministeren ikke kommer med løfter om ekstrabevilgninger, må landets sykehus i praksis spare inn denne summen på et budsjett på til sammen 85 milliarder kroner i år.

Summen tilsvarer om lag 1.500 ansatte, påpeker Sønbø Kristiansen.

– Det er neppe realistisk å si opp så mange ansatte, men antallet er ikke dramatisk i forhold til at antall ansatte i foretakene er rundt 100.000. Med så mange ansatte kan noe av reduksjonen oppnås ved naturlig avgang.

Lønnskostnadene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter.

Helse Sør-Øst enig

Sønbø Kristiansen har mye rett, men ikke helt, mener administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.

– Det er ikke enkelt å kutte 1,5 milliarder kroner, det er svært utfordrende. Men jeg deler likevel hans syn på at det er mulig, sier Mikkelsen.

Ved å bruke medisinsk kunnskap til å modernisere sykehusene, lar det seg gjøre å spare inn denne summen i år, mener hun.

Sett i forhold til at Helse Sør-Øst har 69.000 ansatte, er ikke et kutt på 1.500 stillinger mye, mener hun.

– Hvis man skulle ha sagt opp 1.500 ansatte, ville det ha vært veldig dramatisk. Men vi har høy turnover i helsesektoren.

Ved naturlige avganger lar det seg dermed gjøre å kutte 1.500 stillinger på landsbasis, mener hun.

– Men det krever god planlegging og bruk av kunnskap.

– Brustad må velge

Fra 2002 til 2006 har sykehusenes kostnader økt med minst 20 milliarder kroner, og flere pasienter er behandlet, påpeker Sønbø Kristiansen. Men fortsatt er det køer, og slik kommer det alltid til å være i et offentlig helsevesen, bemerker professoren.

– Vi har fått mye mer behandling, og en del av den er åpenbart nyttig, for eksempel har kreftpasienter med spredning fått livsforlengelse. Men behandlingen som økte nest mest i perioden, var behandling av søvnapné, altså snorkeproblemer. Her er det ikke noe stort problem å redusere.

Brustad må bli flinkere til å prioritere, mener Sønbø Kristiansen.

– Jeg synes Brustad er vel ivrig etter å fortelle at alle skal få en god helsetjeneste.

Hun gjør rett i å ikke gi sykehusene alt de ønsker av ressurser, for det ville ha gått ut over andre oppgaver, mener han. Men hun må innse at det får negative konsekvenser å begrense pengestrømmen, påpeker Sønbø Kristiansen.

– Vi kan ikke gi alle pasienter alt. Det er altfor mange medisinske muligheter i vår tid til at vi kan realisere dem alle. (ANB)