Menn om MENN. Og litt om kjerringer
Mannspanelet blir kritisert for å ha flust med kjendiser og lite vanlige folk. Familien Vingebakken er aldri blitt spurt om å sitte i noe mannspanel.
JOBB
(forsidefoto: Katrine Lunke/Baneservice)
Tåke ligger over Einavatnet. Vi skal møte tre generasjoner Vingebakken. Sammen har familien nesten 80 års fartstid fra jernbanen. Mannfolk-yrke godt som noen.
Hva mener egentlig ”Vingebakkene” om mannsrollen, og at Norge lager verdens første stortingsmelding om temaet?
– Det er en god idé. Det har jo skjedd en del. Det var helt klart større skille mellom menn og kvinner før, sier Thor Oddvar (73) mens han stryker kattepusen. Den svarer med å male høyt.
Thor Oddvar har fire barn, men kan ikke stort om bleieskift. Derimot har han sett på nært hold hvordan mannsrollen har endret seg.
– Da jeg ble småbarnsfar, var det jo kvinnens oppgave å stelle barna. Jeg har ikke skiftet mange bleier, nei. Kvinner og menn hadde jo ulike roller, sier han.
I dag tar menn et langt større ansvar for hus og barn.
– En veldig god utvikling, mener Thor Oddvar.
Knut Erik (49) har vært gift i snart 25 år. Han har to sønner og en datter. Heller ikke han har skiftet mange bleier. For ham var det naturlig å ta ut 14 dagers pappapermisjon. Ikke én dag mer.
– Jeg reiste mye mens barna var små. Jeg var privilegert, fordi kjerringa var hjemmeværende., forteller han.
Skjortestryking og gulvvask er ikke noe disse karene har brukt mye tid på.
– Nei, det har jeg aldri gjort, sier Thor Oddvar.
– Ikke jeg heller, slår Knut Erik fast.
Stein Erik har verken kjæreste eller familie, men tror nok at han ville bidra mer enn foregående generasjoner.
– Jeg ville nok sett det som naturlig både å skifte bleier og gjøre husarbeid. I dag er det mer vanlig at begge jobber. Da må vi mennene ta ansvar, sier han.
Når det gjelder pappapermisjon, mener Stein Erik det bør være slik at fedre får full lønn under permisjonen. Han ser at mange menn ikke tar utvidet foreldrepermisjonen, og mener det ikke er noen vits i å øke pappapermisjonen så lenge det er så få som tar den ut.
Permisjoner. Jens Stoltenberg ledet Regjeringens første mannsrolleutvalg i 1986. I dag er han statsminister og skal neste år levere stortingsmelding om mannsrollen.
– Fortsatt er det for store skjevheter mellom menn og kvinner. Dette må vi jobbe videre med, men mye er oppnådd. Norske kvinner topper i yrkesdeltakelse sammenliknet med andre land, og er i flertall på universitetene. På det området har vi kommet langt, mener Stoltenberg.
Men han erkjenner at det har gått litt saktere i forhold til spørsmål knyttet til mannsrollen.
– Da jeg begynte å jobbe med disse spørsmålene hadde jeg nok trodd at det skulle skjedd mer på kortere tid, sier Stoltenberg.
Før fedrekvoten ble innført i 1993, tok bare 4 prosent av fedrene ut deler av fødselspermisjonen. Fedrekvoten har ført til at 85 prosent av alle fedre som tar fødselspermisjon er hjemme seks uker med barnet sitt. Men når det gjelder utvidet permisjon har utviklingen gått svært sakte. Kun 15 prosent av fedrene tar permisjon utover seks uker.
– Det er et tap både for fedre og barn at de ikke får mer alenetid sammen, mener Stoltenberg.
– Hva vil du som statsminister gjøre for å bidra til økt likestilling mellom menn og kvinner?
– Regjeringen jobber for likestilling på mange områder. Blant annet med stortingsmeldingen. Vi ønsker å få menn mer aktivt med i samfunnets likestillingsprosjekt. Vi ønsker å gi flere menn muligheten til et bedre liv, gjennom økt kontakt med egne barn, sier Stoltenberg.
Mannspanelet. I dag bor over 80 prosent av alle barn etter samlivsbrudd sammen med mor. Mannspanelet mener det må innføres trygde- og stønadsordninger som belønner samarbeidende foreldre. Videre en mer likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen etter fødsel.
Ett forslag er å dele permisjonen i tre like store deler. En til hver av foreldrene og en de kan fordele selv. Dessuten mener Mannspanelet at barneloven må endres, slik at den baserer seg på et likeverdig foreldreskap, også etter samlivsbrudd.
– Menn må ta større omsorgsansvar i hverdagen. Både i familien og eventuelt etter et samlivsbrudd er det viktig å legge til rette for dette, sier Per Østvold, forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund og medlem i Mannspanelet.
Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen er imponert over arbeidet Mannspanelet har lagt ned. Hun ønsker ikke å kommentere de ulike forslagene, men sier at alle gode innspill vil være med når hun sammen med regjeringskollegene skal utforme stortingsmeldingen.
– Noen av disse er jo radikale forslag, men jeg synes det er prisverdig at mennene kommer med konkrete forslag. Det er veldig bra, og vi skal selvsagt legge vekt på det de sier, sier statsråden.
Hun mener det har skjedd veldig mye positivt i Norge, og at likestillingen er kommet langt.
– Dette ser vi over hele landet. Målet er jo ikke å tvinge menn til å bidra mer i forhold til familien, men å oppfordre dem og gi dem bedre rettigheter. Vi håper at vi med stortingsmeldingen kan komme enda litt lenger, sier hun.
Les hele intervjuet med Manuela Ramin Osmundsen
Likelønn. Thor Oddvar står på trappa og røyker. Knut Eriks ”kjerrring”, som han selv sier, er i ferd med å stelle i stand kaffe og kaker. Knut Erik presiserer at betegnelsen kjerring her oppe ikke er noe negativt. Kona hans nikker. Viser vei inn i stua. ”Gutta” tar plass i sofaen under alle familiebildene. Stein Erik gnir seg i øynene. Han er trøtt etter nattearbeid. Hva ”gutta” mener om likestilling?
– Det er at vi har samme rettigheter og plikter. Lik lønn for likt arbeid bør være en selvfølge, sier Thor Oddvar.
De andre nikker.
Hvorfor velger ikke flere menn å jobbe som sykepleier eller i barnehagen og skolen, tror dere?
– Jeg tror det har noe med lønn i disse yrkene å gjøre, sier Knut Erik.
– Det har noe med at kvinner i disse yrkene ikke har stilt ordentlige lønnskrav, repliserer Thor Oddvar.
– Jeg tror årsaken er at mange menn ser på det som ”femi” å jobbe på sånne steder, sier Stein Erik.
Knut Erik nikker.
– Ja, Stein Erik har rett i det med ”femi”. Se bare på klærne som sykepleiere må gå i. Sånne sterile, hvite klær. Nei, jeg liker best å ha en jobb der jeg kan bli møkkete på fingrene, sier han.
Godt tiltak. Jens Stoltenberg mener Likelønnskommisjonen, som blir lagt frem 1, mars neste år, er et godt tiltak i arbeidet for likelønn.
– Der er det altfor store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i mange yrker. Likelønnskommisjonen skal utrede hva som kan redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier han.
Statsministeren vil sette seg høye mål i kampen for likestilling. Han bruker kvinner i styrer som eksempel.
– Mange mente at det var umulig. De tok feil. Når vi passerer årsskiftet har vi nådd målet med 40 prosent kvinneandel. Det er helt unikt i verdenssammenheng og noe vi skal være stolte av. Denne saken er også et forbilde for hvordan vi må jobbe med likestilling. Vi må sette store mål, og så iverksette det som skal til for å nå dem, sier statsministeren.
Les hele intervjuet med Jens Stoltenberg
Thor Oddvar vil gjerne konkludere. Han mener norske menn i dag ikke har noe å klage på.
– Utviklingen har vært veldig bra, og vi har kommet langt i likestillingen, mener han, og synes det er bra at kvinner får ledende stillinger i næringsliv og i politikk.
– Jeg tror også norske kvinner har det mye bedre nå enn før, konkluderer han.
– Mjau, sier kattepusen.
Per Østvold mjauer ikke. Han mener vi trenger en ny debatt om kjønnsroller.
– Mitt utgangspunkt er at kvinner fortsatt er undertrykt. Menn undertrykker. Menn slår kvinner. Menn voldtar. Menn kjøper sex. Menn organiserer trafficking og menneskehandel, men menn er heldigvis også forskjellig.
Les hele intervjuet med Per Østvold