Mer marked – mindre forskning

NTL Forskningsinstitutter er enig i at det er riktig at de nye kriteriene for tildeling av basisbevilgninger til forskningsinstituttene i Norge er mer oversiktlige, og kanskje også mer ryddige og rettferdige, enn det eksisterende systemet. Vi er uenige i at kriteriene med nødvendighet vil bidra til å styrke instituttsektorens forskningsevne. De vil derimot, gitt det samlede tilskuddet til institutter innenfor samme «forskningsarena», bidra til økt konkurranse mellom instituttene og sannsynligvis en annen fordeling av basisbevilgningen mellom institutter. En annen, og etter vår vurdering bedre, måte å styrke instituttsektorens forskningsevne på er å øke de samlede tilskuddene til sektoren.

Norske forskningsinstitutter henter allerede i dag en svært høy andel av sin samlede omsetning i oppdragsmarkedet, sammenliknet med institutter i andre europeiske land. Økt konkurranse om basisbevilgningen vil bety at denne formen for tilskudd gjøres mer markedsbasert og dermed likere ordinær oppdragsforskning. Basisfinansieringen blir slik sett mer usikker for instituttene enn i dag. Sam- tidig vil en stadig større andel av instituttenes samlede tilgang på tid til forskning bli mindre, siden man må forvente at de må bruke mer tid på akkvisisjon og administrasjon. Allerede i dag går mer enn 50 prosent av tiden i mange forskningsinstitutter med til slik aktivitet. Vil en ytterligere økning av denne andelen bidra til å styrke sektorens forskningsevne?

En rekke norske forskningsinstitutter er såkalte «sektorinstitutter », som har mottatt basisfinansiering fra sine respektive sektordepartementer. Samling av basistilskuddene innenfor «forskningsarenaer» vil gjøre basisfinansieringen av sektorinstituttene mindre målrettet for de aktuelle departementene, siden de kan risikere at «deres » institutter taper bevilgningskampen. Dette reduserer relevansen av å bidra til basisfinansiering av sektorinstitutter. Derfor risikerer man at sektordepartementene i stedet målretter sin forskningsinnsats gjennom å øke prosjektfinansieringen og redusere basisfinansieringen. Innføring av konkurranse om den samlede basisbevilgningen innenfor definerte forskningsarenaer vil altså kunne redusere den samlede potten til basisfinansiering.

Det nye kriteriebaserte finansieringssystemet for instituttsektoren føyer seg inn i rekken av desentraliseringsreformer i offentlig sektor. Troen på at økt konkurranse vil bidra til bedre måloppnåelse (her: bedre forskning) er sterk. Ved å gi de rette insentivene (kriteriene) vil aktørene tilpasse seg og levere det de skal. Samtidig fører økt konkurranse til at noen vinner og noen taper. Det er derfor sannsynlig at finansieringssystemet vil føre til økt konsentrasjon innenfor instituttsektoren, med færre institutter og mindre faglig bredde i instituttsektoren, men kanskje også mer akademiske institutter. Instituttsektoren blir på denne måten likere universitetene, men mindre relevant i forhold til dagens anvendte oppgaver. Ønsker myndighetene en slik utvikling?

NTL Forskningsinstitutter synes det er underlig at en rødgrønn regjering, med en SV-statsråd i spissen, innfører et system som innebærer økt markedsorientering av forskningsinstituttene i Norge. Dersom man for alvor mener at man ønsker å skape mer forskningsevne i instituttsektoren, burde man i stedet øke basisbevilgningene til instituttene, og dersom man ønsker færre institutter, burde man si det rett ut. Det er lov å ta stilling, og det er lov å satse innenfor de felter man politisk ønsker å satse på. Dette er hele poenget med å drive politikk. Eller er det slik at liberalisering nærmest er en lovmessig prosess, som også de rødgrønne må tilpasse seg?

LO-AKTUELT 2/2009