Moderaterna snur i det meste

Det siste nummeret av LO-tidningen har et dobbeltsidig intervju med Reinfeldt som ble valgt til leder i Moderaterna sist vinter. Her bryter Reinfeldt definitivt med partiets tidligere linje i mange år. Før valget i 2002 ville partiet ha en revolusjon på arbeidsmarkedet; oppmyket stillingsvern, færre kampmuligheter for fagbevegelsen ved konflikt og større muligheter til individuelle avtaler.

Trygghet

Nå synes moderatlederen at arbeidsmarkedet i Sverige fungerer bra. Han ser ikke noe behov for å reformere den svenske arbeidsmiljøloven og andre lover som regulerer arbeidsmarkedet. Reinfeldt har besøkt mange bedrifter, også slike som har redusert bemanningen kraftig . - Jeg mener bestemt at loven har fungert både ved nedbemanning og konflikter og at den er en vesentlig grunn til trygghet. Ifølge Reinfeldt er også lønnsdannelsen velfungerende i dag. Parter som tar samfunnsansvar, også fagbevegelsen, har i kombinasjon med en selvstendig sentralbank gitt reallønnsvekt i stedet for inflasjonsimpulser.

Bedre med tiltak

Også synet på arbeidsmarkedspolitikken er radikalt forandret. Før forrige valg ville moderaterna privatisere den svenske tilsvarigheten til Aetat og legge ned det svenske arbeidsmarkedirektoratet. Partiet ville spare 10 milliarder kroner på arbeidsmarkedspolitikken. Nå innser partiet at det er bedre med tiltak og utdanning enn passive bidrag og trygdekontoret. - Søker man regjeringsmakt skal man en politikk som er i alle menneskers interesse, ikke en politikk som er designet for små eliter i samfunnet, uttaler Reinfeldt.

Skattelette for lavlønte

Det store politiske spørsmålet i Sverige i dag, ifølge partiet, er hvordan arbeidsstyrken kan økes for å ta hånd om den sterkt voksende gruppen eldre. 1 million arbeidstakere står utenfor arbeidsmarkedet som arbeidsledige, sykemeldte, uføretrygdede og tidligpensjonerte. For å øke arbeidsstyrken vil moderaterna i kjent stil gi skattelette, men ikke til partiets kjernetropp som er de høytlønte heltidsarbeidende mennene.

Analysen er at det lønner seg for dårlig i dag å gå fra deltid til heltidsarbeid eller fra arbeidsledighet til jobb. Skatteletten skal rettes til folk med lave og middels inntekter for å stimulere til økt arbeidsinnsats.

Men noen må blø

For å finansiere skatteletten skal nivået for dagpenger, sykepenger og tidligpensjon reduseres fra dagens 80 prosent av tidligere lønn til en avtrapping i tre skritt. Med lik erstatningsnivå blir det ikke lenger mulig å 'hoppe' mellom systemene. Den første tiden skal den arbeidsledige få 75 prosent, deretter 70 og til slutt 65 prosent av tidligere lønn. Dette er omtrent på nivå med norske dagpenger.