Nærmer seg enighet om pensjon

LO-lederen viste for øvrig til Stoltenberg som viet spørsmålet mye tid. Hun håpet at LO og Ap snart skulle kunne klare å enes om en felles plattform i denne saken. Arbeiderpartiets programkomite legger fram sin innstilling 11.januar og en enighet må trolig være på plass før det.

Ikke imot endringer

Valla påpekte at LO ikke er imot enhver endring av pensjonssystemet. Hun sa et AFP-ordningen var et resultat av inntektspolitisk samarbeid, og la ettertrykkelig til at denne ordningen ikke måtte røres.

Urettferdig

Ap-leder Jens Stoltenberg brukte sterke ord om dagens pensjonssystem. Jo mer han hadde arbeidet med saken, jo flere feil og mangler fant han. Ap-lederen gikk til og med så langt som å karakterisere systemet som råttent. Han hadde to grunner til å endre systemet.

- For det første er det urettferdig, for det andre må folk kunne ha tillit til det.

Minstepensjonister

Han mente det var to typer minstepensjonister, de som har god pensjon i forhold til det de har tjent, og de som har uforholdsmessig lav pensjon i forhold til inntekt gjennom et langt liv. Stoltenberg viste til at de som ikke har tjent noe på grunn av at de for eksempel hadde vært hjemmeværende, får minstepensjon, ca 105 000 kroner.

- Det er jo en forbedring.

I den andre gruppa nevnte han de som har tjent rundt 180 000 - 200 000 kroner.

- De får også minstepensjon, men fortjener mer, mente han.

Tjenestepensjon

Han trakk fram problemet med at 500 000 - 600 000 ikke har tjenestepensjon i dette landet.

- To arbeidstakere kan ha 300 000 kr i lønn, den ene tjenestepensjon, den andre ikke. Disse kommer ut med dramatisk ulike pensjoner. Det er ikke rettferdig, tordnet Stoltenberg på Kartellkonferansen. Han la her til at pensjonskommisjonen er delt i tre fraksjoner, Frp, Høyre og Ap.

Besteårsregelen

Besteårsregelen blir verdsatt av mange, men Stoltenberg problematiserte dette

- Flere menn enn kvinner tjener på besteårsregelen. Den er tilfeldig og vilkårlig, hevdet han.

Ap-lederen ville ha pensjonspoeng for omsorg.

Forsvare offentlige tjenester

Han la fram prognoser som viser at kjøpekraften vil fordobles på noen tiår, og påpekte at Norge har høye offentlige utgifter, men lavt offentlig forbruk Han fryktet en situasjon i 2030 eller 2040 med mange eldre mennesker med stor kjøpekraft, men med et dårlig tilbud av offentlige tjenester. Hele poenget hans var at de offentlige tjenester måtte styrkes.

- Hvis ikke ender vi opp med økt privatisering, advarte han.