Når balterne snakker norsk

Vilnius/Riga. Iveta gikk ett år på folkehøyskole i Norge og Aleksander pleide Å høre på norsk "black metal-musikk. Slik lærte deg seg norsk og derfor jobber begge i dag på et norsk callcenter i Riga der de veileder kunder i Norge om alt fra å installere kontantkortet til å fikse datamaskinen. Det er blitt en standard engelsk vits at britisk 1881 ligger i India og Londons Trafikanten ligger i Bangolore. På samme vis er Estland blitt "Sveriges India", og Latvia Norges. Til en brøkdel av lønnen er norsk, dansk og svensk-talende baltere i stand til utføre nøyaktig de samme oppgaver som norske/skandinaviske call centre.

I Riga eksisterer det allerede flere slike norsktalende call centre. I år åpnet også det første norske call centeret i Litauen.

Timelønna for å snake norsk i Riga er rundt 30-40 kroner, så lenge man er student.

For denne lønna besvarer de telefoner fra Norge og gir teknisk support på alt fra mobiltelefoner til datamaskiner. De ringer rundt og gjør markedsundersøkelser per telefon, svarer på eposter som kundeservice-personal, oppdaterer og bearbeider ulike databaser, innfører utfylte skjemaer og forvalter inngående og utgående bestillinger.

- Dialekter er ikke et problem, sier Aleksander og Iveta . Hun forstår til og med svensk, - men ikke dansk, legger hun til.

- Aleksander er ferdig med black metal-perioden nå, men rakk Å bli flink i både bokmål og nynorsk og ikke minst favorittdialekten trøndersk før det ga seg . Ved siden av studerer både han og Iveta norsk på høyskolenivå.

I fjor Åpnet det først call centeret i Litauen. Men Senterleder Lars Gjedemsjø ved nyåpnede Kaunas Communication Center ønsker ikke journalister velkommen.

- Vi beskytter våre kunder, sier han.

Koordinator ved Senter for Nordistikk i Riga, Snorre Karkonnen Svennson, tror nordiske bedrifter vil fortsette å utnytte mulighetene som ligger i at baltiske arbeidere lærer norsk og skandinavisk. Svennson kom selv til Lativa for ti år siden og har sett den radikale forandringen i hvordan norsk næringsliv har forholdt seg til baltisk arbeidskraft:

- Først kom de som ville bruke de nedlagte post-sovjetiske fabrikkene og arbeidsløse industriarbeiderne til Å produserer stålplater og møbler og klær billig. Så kom norsk handelsstand med Rimi, Dressmann og Cubus og Narvesen og Statoil, som i dag dominerer bybildet i Riga for Å selge mat og klær. Og de siste Årene, er de som benytter seg av språkompetanse kommet, som call centrene.

Svennson tror yrkesgrupper som det er bruk for i Norge kan få språkutdanning, og senere jobb i Norge. For eksempel, sykepleiere, lærere og ingeniører.

Norsk Sykepleierforbund har hatt et prøveprosjekt i Klaipeda med norskopplæring.