«Naving» - nyord og myte

– Ungdom «naver» ikke, sier Anniken Beckstrøm, fylkesleder i Fellesorganisasjonen (FO) i Vestfold og ansatt i Nav Nøtterøy.

Hun mener bildet av ungdom som driver dank på statens regning er medieskapt, og avviser at «naving» blant ungdom er et problem.

Fylkeslederen mener begrepet har oppstått fordi ungdom velger å fortelle vennene sine at de utnytter systemet heller enn å si sannheten – at de sliter, ikke takler skolen, ruser seg og ikke klarer å være i en jobb. For oppfølgingen av ungdom som faller utenfor, er svært tett. Så tett at det å jukse seg til stønad er bortimot umulig, mener Beckstrøm.

– Kan de jobbe, så må de jobbe. De får ikke gå hjemme og motta penger, sier hun.

Kåret til årets nyord

Det begynte med et innslag i NRK radio i slutten av mars i år. Rådgiver i Nav Kongsvinger, Jon Espesæter, fortalte om skoletrøtt ungdom som vil «nave» seg til skolefri, altså ta seg et friår mens de får støtte fra Nav.

Et par dager senere trykket Dagbladet innlegget «En ?trygdesnylters? bekjennelser». Her forteller en ung gutt om hvordan han har vært Nav-klient i tre år – uten å ha kommet noe nærmere en real jobb. Nyordet «naving» spredde seg som ild i tørt gress. I mediene raste debatten om ungdom som driver dank på statens regning.

Denne uka ble begrepet kåret til årets nyord av Språkrådet og nyordsforsker ved Norges handelshøgskole, Gisle Andersen. «Ikke bare blir naving brukt blant ungdommer, men også i nyhetsartikler, kronikker og endatil i spørretimen i Stortinget», skriver Språkrådet på sine hjemmesider.

Tror de kan få penger

Også Anniken Beckstrøm i Nav Nøtterøy har opplevd at ungdommer kommer innom det lokale Nav-kontoret og tror de kan få penger uten å måtte gjøre noe.

– De aller fleste av dem ser vi aldri igjen. Når de skjønner at de ikke kan få penger sånn uten videre, så kommer de ikke tilbake.

Beckstrøm presiserer at det er svært få dette gjelder. Blant de ungdommene som mottar en eller annen form for stønad i Nøtterøy, mottar om lag halvparten arbeidsavklaringspenger. Det betyr at de ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. En stor andel av disse sliter med psykiske problemer, noen også med rus.

De fleste i arbeidspraksis

– Det er ikke noe som tyder på at ungdom er mer skurkaktige enn andre.

Det sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

For å få dagpenger fra Nav stiller etaten krav om at du har vært i jobb og tjent minst 1,5 G – eller drøyt 123 000 kroner – i forrige kalenderår. Ifølge Bjørn Gudbjørgsrud er det svært få av de yngste ungdommene som har arbeidet nok til at de har krav på dagpenger.

Dermed er det i hovedsak to former for stønader som gjelder for ungdom uten arbeid – sosialhjelp og individstønad. Ungdom under 18 år, som fortsatt bor hjemme, har som hovedregel ikke krav på sosialhjelp fra Nav. Det er de som ikke bor hjemme og som ikke har jobb, som kan motta sosialhjelp.

Ifølge Gudbjørgsrud er det svært få dette gjelder. Av de 119 444 personene som fikk økonomisk sosialhjelp i 2010, var 136 under 18 år. Her stiller mange kommuner ulike krav til aktivitet, fra kurs og opplæring til arbeid.

Ifølge Navs egne tall var det i oktober i år 2621 ungdommer i aldersgruppen 19 år eller yngre som mottok såkalt individstønad. Kriteriet for å motta slik stønad er at ungdommene deltar i arbeidsrettede tiltak. To tredeler i denne gruppen er i en eller annen form for arbeidspraksis. Dagsatsen de da mottar er 227 kroner dagen for de under 19 år. De som er eldre, får 313 kroner per dag.

– Så du blir på ingen måte rik av å «nave», sier Gudbjørgsrud.

I tillegg kommer de ungdom som av ulike grunner er for syke for å jobbe. 581 ungdommer i alderen 19 år eller yngre mottar arbeidsavklaringspenger fra Nav. En liten gruppe mottar også sykepenger.

Pengepresse på bakrommet

Gudbjørgsrud utelukker ikke at det finnes ungdommer som har klart å utnytte systemet, men mener det dreier seg om et marginalt problem. Flere Nav-ansatte LO-Aktuelt har snakket med bekrefter det samme.

– Jeg tror ikke det er enkelt for frisk, oppegående ungdom å lure seg til penger fra Nav, sier Ann Kristin Tveøy, leder for fagutvikling i Nav Sagene.

Jon Espesæter, rådgiver i Nav Kongsvinger, er på sett og vis «opphavsmannen» til uttrykket «å nave». Det var i et intervju med NRK radio at han gjorde begrepet offentlig kjent. Espesæter jobber med ungdom i et regionalt prosjekt og sier uttrykket brukes i enkelte ungdomsmiljøer. Nav-rådgiveren er sikker på at det finnes ungdom som utnytter systemet. Likevel mener han «naving» først og fremst utgjør et holdningsproblem, ikke et reelt samfunnsproblem.

– Det er ikke mange ungdommer som har fått et friår gjennom Nav. Men det eksisterer en holdning i en del ungdomsmiljøer om at det er lett å få penger fra Nav uten at en trenger å gjøre noe for det. De tror at Nav sitter med en pengepresse på bakrommet og bare deler ut.

Slike holdninger er skumle, mener Espesæter, fordi de rokker ved den tilliten velferdssamfunnet er bygget på. Han tror mange ungdommer ikke er vant til at det stilles krav til dem.

– Derfor kommer de til oss når skoleåret, studielånet og stipendet tar slutt i den tro at Nav vil finansiere sommerferien for dem. Sommerjobb har de ikke tenkt på.

Møtet med Nav-kontoret blir ofte en realitetssjekk for ungdommene. De opplever at Nav stiller krav, og at det finnes andre løsninger enn å være passive sosialhjelpsmottakere.

– Vi er veldig bevisste på at dersom du skal få bistand fra oss, stiller vi også krav til deg, understreker Espesæter.

Så blir det så som så med friåret.