Nei til pensjonskutt!

Allerede nå kan vi fastslå at Pensjonskommisjonens prognoser fra januar er gått ut på dato. Kommisjonen la oljepriser på 140 kroner per fat til grunn og nå er prisen det dobbelte. Det tilsier 150 milliarder kroner mer i påløpte inntekter på årsbasis. Fondet vil vokse med 200 milliarder kroner per år fra 2003 til 2010.

Til sammenlikning har Pensjonskommisjonen beregnet at pensjonsforpliktelsene i Folketrygden ville øke med om lag 150 milliarder kroner årlig. På denne bakgrunn fastslo Kommisjonen at oljefondet ville bli alt for lite til å dekke de økende pensjonsforpliktelsene. Denne begrunnelsen er flittig brukt for å stramme inn på Folketrygdens ytelser. Denne skråsikre argumentasjonen er gjort til skamme allerede et halvår etter at innstillingen ble lagt fram. Det er langt mer sannsynlig at oljefondet vil kunne sikre våre opptjente tilleggspensjoner i Folketrygden - uten de drastiske innstramminger som kommisjonen foreslår. Med da må vi forvalte våre pund godt og ikke tulle bort den historiske sjansen vi har fått.

Man kan jo unnskylde dette med at det er fornuftig å være forsiktig når en skal drive langsiktig økonomisk planlegging. Og oljeprisøkningen er kommet i etterkant av innstillingen. Slikt er aldri lett å forutse. Vi kan selvsagt også ta feil, og oljeprisen kan falle til under det nivå som Pensjonskommisjonen la til grunn. Det kritikkverdige er hvordan denne forsiktige prognosen er brukt som argument for innstramming av ytelsene i Folketrygden. Vi skal skremmes til å akseptere lavere pensjoner.

Den viktigste konklusjonen å trekke fra dette, er at det er uhyre viktig å sikre at de store olje- og gassinntektene det nå er realistisk å legge til grunn at vi får, blir brukt til å sikre Folketrygden, slik LO har foreslått, og Pensjonskommisjonen har sluttet seg til. Bare da kan vi ha rimelig grad av trygghet for at den historiske sjansen vi har fått, ikke blir blåst av en kortvarig dans rundt gullkalven.