Neste stopp: Barnestasjonen
Småbarnsfamilier på Romerike sørget da Sesam Stasjon forsvant. Nå har ildsjelen Ola Golvert Strømme igjen pustet liv i Lørenskog jernbanestasjon.
JOBB
– Barnestasjonens mål er å formidle kunnskap til barn på en underholdende måte, smiler Strømme, selv kjent for sin rollefigur Larry, en fyr i kjeledress som kjører lastebil og eier nesten ingenting.
Nå er han akkurat ferdig med å vaske venterommet, og tilbyr en kopp pulverkaffe på bakrommet. Strømme har bodd i Lørenskog siden 1994, og var en av dem som var lei seg for at Sesam ble lagt ned. Han bestemte seg for å skape nytt liv i denne gamle trebygningen, og 1. januar 2006 startet ”Barnestasjonen”. Til barn. For barn. Kulturtilbudet har fått masse positiv respons.
Da skolene i Lørenskog startet opp i høst, meldte 154 SFO-barn seg på teaterskolen, et av tilbudene som ”stasjonsmesteren” driver. Der er det også trafikkskole, og Strømme har planer om butikk og en rekke andre prosjekter til smårollingene i nærmiljøet.
Fra Pelle Politibil til Larry. Det er ikke første gang den tidligere reklamemannen Ola Strømme arbeider med barn. Han jobbet mye med filmene om Pelle Politibil, er opptatt av å formidle trafikksikkerhet til alle barn og røper at bilen i filmene egentlig heter Emil. Den eies av lensmannen i Lørenskog. Strømme får låne den når han vil, men han har selv kjøpt lastebilen Lorry, skurkebilen i Pelle Politibil.
12. september i år samlet han hele 1200 elever på konsert med ”Larry & Gammelråkkerne” for å markere starten på ”Klar-ferdig-Gå”-aksjonen som skal prøve å få flere til å gå til skolen. Etter konserten fikk alle barna med seg en CD med låtene på.
– Vil du høre, kanskje? spør han, og skrur ”Trafikkregelræpp” på full guffe, før vi har fått svart.
Ola Strømme er glad for at kommunen bestilte CDer til alle barna. Han har selv vært Venstre-politiker i mange år, men er nå vara til kommunestyret.
Han elsker å fortelle historier både fra sitt yrkesliv, men åpner også døren inn i privatsfæren. Den energiske sjefen for ”Barnestasjonen” har nemlig selv en sterk personlig historie som han ønsker å formidle.
– Jeg har selv tre barn, men bare to jeg kan holde i hånda, begynner han og får et alvorlig drag over ansiktet. Historien handler om hans egen sønn Vetle, som allerede tidlig viste seg å være en helt spesiell gutt.
– Jeg lærte mye av Vetle. Han var annerledes. Vetle reflekterte ikke mye over tiden, tok et skritt av gangen og konkurrerte bare med seg selv. Han brukte to år på å lære seg å gå og to år på å gå i trapper. Vetle ble fem år, forteller han stille. Ola Strømme tok sønnens død veldig hardt og mistet både arbeidslyst og overskudd
I arbeidet med ”Barnestasjonen” får han brukt hele seg og all erfaring fra tidligere yrker. Og det beste av alt er at han får jobbe med det han liker aller best. Nemlig å være sammen med barn. Nå planlegger han også å starte opp en butikk inne i selve stasjonsbygningen. Her ønsker han å markedsføre musikk, film, video, lydbøker og spill anbefalt av ”barnevakten” som en motvekt til alt som selges andre steder.
– Jeg tror digitale verktøy kan være nyttig men er mest opptatt av det pedagogiske innholdet i disse spillene, sier han.
Livlig teaterskole. Barnestasjonens Teaterskole skal lære barn grunnleggende teaterferdigheter og har ingen oppføringer. Strømme forteller at hele fem skoler var interessert i å delta i prosjektet og at han snarest mulig da måtte skaffe seg skuespillere.
I biblioteket til Finstad skole har en gjeng 2.klassinger samlet seg. Teaterinstruktør Janicke Sæbø noterer ned hvem som er tilstede og spør om hva de har lyst til å være i dag.
Hun jobber til vanlig på Nordstrand kulturskole, men synes det er spennende å være tilknyttet barnestasjonen.
De leker”Blod-potet” der instruktøren hvisker i øret til den som skal være morderen i blant dem, nemlig blodpoteten. Deretter skal barna mime ulike mennesker, dyr eller ting. Katt, lærere, mamma, hest, pappa og kanin er favorittroller. Mathilde (7) elsker teaterskolen.
– Jeg synes det er veldig gøy og spille teater. Særlig fordi min venninne Kristina er med, sier hun.