NHO frykter høy polakklønn

Bare tre uker før vikarbyrådirektivet innføres i Norge er det ikke klart hvor høy lønn innleide arbeidere på verftene skal ha.

LO var mot direktivet og NHO for. Men i høst er det arbeidsgiverne i Norsk Industri som har advart om katastrofale konsekvenser hvis direktivet blir innført allerede fra nyttår og uten endringer.

Norsk Industri er særlig opptatt av verftene, og frykter at innleid utenlandsk arbeidskraft vil bli dyrere enn fast ansatte.

I et brev sendt onsdag, ber NHO om at Arbeidsdepartementet og Tariffnemnda avklarer saken raskt.

Mer til polakker?

Kjernen i Norsk Industris bekymring er følgende: Alle arbeidere ved norske verft skal ha allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår. Det betyr minimum 148 kroner timen. Om arbeidstakerne må overnatte utenfor hjemmet, får de et tillegg på 20 prosent av lønna. Da får de 180 kroner timen. I tillegg må arbeidsgiver betale for reise, kost og losji.

Når likebehandlingsprinsippet skal praktiseres i Norge fra 1. januar, skal verftsarbeiderne ha samme vilkår som de fast ansatte. Hvis de fast ansatte på verftet får 200 kroner timen, skal da en tilreisende polakk ha 200 kroner timen + 20 prosent tillegg, som blir 240 kroner timen, og i tillegg ha dekt reise, kost og losji?

Departementet er klar på at de tilreisende skal ha dekt reise, kost og losji, men er uklar på om de tilreisende både skal ha lønn i tråd med likebehandling, og på toppen av dette skal ha 20 prosent tillegg på lønna i tråd med allmenngjøring av tariffavtalen.

Ifølge en veileder Arbeidsdepartementet sendte ut mandag, er det mulig å fravike allmenngjøringsprinsippet, «dersom arbeidstakeren samlet sett får bedre lønns- og arbeidsvilkår».

Departementet overlater til det enkelte bemanningsbyrå å vurdere hva som ligger i begrepet «samlet sett».

– Bemanningsbyrået må gjøre en konkret vurdering av hva som gjelder, basert på informasjon fra innleiebedriften, uttaler statssekretær Norvald Mo i Arbeidsdepartementet til Dagens Næringsliv.

Mo var inntil 23. november rådgiver i Fellesforbundet, før han overtok som statssekretær i Anniken Huitfeldts departement.

Tre modeller

Fellesforbundets fremste ekspert på allmenngjøring av tariffavtaler, ombud Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening, mener det er tre mulige svar på problemet, men bare ett er ifølge ham riktig.

Han tar utgangspunkt i et tenkt tilfelle der en arbeider er utsendt fra Haugesund for å jobbe på et verft på Sunnmøre. Dette er en svært vanlig problemstilling i ei næring som bruker mange innleide arbeidere.

Allmenngjøringa lager et lønnsgulv på knappe 150 kroner for fagarbeidere ved verftene. I tillegg sikrer allmenngjøringa at arbeideren skal ha et utenbystillegg på 20 prosent, samt reise, kost og losji.

Men på verftet får de faste arbeiderne 200 kroner timen. Dermed skal også den innleide ha 200 kroner timen i grunnlønn. LIkebehandlinga gir den innleide 200 kroner timen og allmenngjøringa gir 20 prosent tillegg. Men skal den innleide ha begge deler?

Skjervø skisserer tre ulike løsninger, men han mener bare den siste er riktig.

Modell 1: Den innleide arbeideren får 200 kroner pluss utenbystillegg på 30 kroner. Utenbystillegget er på 20 prosent og beregnes av allmenngjort lønn på 150 kroner. Det betyr 230 kroner timen før dekning av reise, kost og losji.

Dette alternativet er NHOs mareritt, fordi det gir mer lønn til innleide enn til de fast ansatte.

Skjærvø vender tommelen ned for denne måten å regne på.

– Denne løsningen blir feil. Når du får 200 kroner timen har du allerede fått utenbystillegget. Du skal ikke ha det samme tillegget to ganger. Dette er ikke tilsiktet med likebehandlingskravet, påpeker Skjærvø.

Modell 2: Den innleide arbeideren får 150 kroner timen, som er allmenngjort lønn, pluss 20 prosent, som gir 180 kroner timen. I tillegg kommer reise, kost og losji.

Dette er en modell som ville passet arbeidsgiverne godt, men Skjærvø mener det blir feil. Grunnen er at likebehandlingsreglene skal sikre arbeideren 200 kroner timen, som de fast ansatte på verftet.

Modell 3: Den innleide arbeideren får 200 kroner timen pluss reise, kost og losji.

– Arbeidsgiveren må ikke regne inn reise, kost og losji som en del av de 200 kronene. Da blir den reelle timelønna mye lavere enn for de fast ansatte, og da er det ikke snakk om likebehandling lenger, sier Skjærvø.

Han mener den innleide i dette regneeksemplet ikke skal ha noe utenbystillegg på toppen av timelønna på 200 kroner.

– Når den innleide får 200 kroner, har han allerede fått mer enn 20 prosent på toppen av den allmenngjorte lønna på 150 kroner, mener Skjærvø.

NHO ber om avklaring

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sendte i går et brev til Tariffnemnda og Arbeidsdepartementet med krav om at de to offentlige organene setter seg ned og finner ut av hvordan bedriftene skal løse floken med allmenngjøring og likebehandling.

Tariffnemndas leder Johan Øydegard var ikke tilgjengelig for kommentar.