Nok er nok

I boka ”102 minutter” skrevet av Jim Dwyer og Kevin Flynn, beskrives skjebnen til en rekke mennesker som ofret livet for å hjelpe andre under katastrofen i World Trade Center 11. september 2001. Mange var underbetalte yrkesutøvere som tjente 70-80 kroner timen. Vakter som ble på sin post og gjorde jobben sin, selv om de visste at de ikke ville overleve. Brannfolk som gikk opp sekstitalls etasjer med 30, 40 kilo med utstyr, på veg mot et håpløst oppdrag. Og finansmeklere som ikke ville forlate telefonene av frykt for å gå glipp av en siste god handel for kundene sine.

Hverdagsheltene er det mange av også i en langt mer udramatisk hverdag. Mennesker som gir langt mer av seg enn noen kan forlange eller betale for. Vaktmesteren som bruker sine evner til å hjelpe elever med problemer andre kanskje ikke ser, selv om han ikke har tid til det. Hjelpepleieren som utfører noen ekstra løft og tar av sine egne timer for å kunne yte litt ekstra. Det koster jo så lite og betyr så mye! Læreren som kveld etter kveld prater med bekymrede foreldre, mens oppvasken venter. Renovasjonsarbeideren som henter noen ekstra tunge sekker hos den eldre damen. Og den butikkansatte som leser handlelappen, fyller opp bæreposen og tålmodig teller opp kronestykkene til lille Silje som er i butikken alene for første gang.

Hvorfor sier de aldri at nok er nok? Jeg vil ikke mer! Jeg orker ikke lenger å gå fra gamle Andersen som ikke har fått dusjet på to uker. Jeg er dritt lei av å gjøre rent etter voksne folk som oppfører seg som bavianer! Jeg nekter å bli skjelt ut dag etter dag fordi toget er forsinket på grunn av manglende vedlikehold! Jeg klarer ikke lenger å avvise gråtende foreldre som desperat ber om øyeblikkelig hjelp for datteren, og ikke om fire måneder når det blir en ledig plass.

Men folk kaster ikke kortene. De står på, selv om prisen kan bli ødelagt helse. For det er ikke lønna som er drivkraft, enten du er fotballdommer eller hjelpepleier. Motivasjonen er jobben du gjør. I en undersøkelse utført for Fagforbundet svarer tre av fire at meningsfylt arbeid er svært viktig for å yte sitt beste. Det kan være godt å ha med seg i disse tarifftider når streiketrusselen preger mediene. Streik er et siste virkemiddel som ingen benytter med glede. Og det vet naturligvis arbeidsgiverne. Men når nok er nok, kan selv en hverdagshelt si stopp. Og kanskje burde man gjort det litt oftere.