Norge - en forskningssinke

Denne uken er utdanningsministrene i de 30 OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid) samlet i Paris. Hensikten med møtet er å diskutere retningslinjer for forskning og teknologi i det 21. århundre med særlig fokus på å styrke båndene mellom offentlig og privat forskning.

Foran ministermøtet har OECD offentliggjort statistikk for forskning og utvikling (FoU) som viser status i medlemslandene på fire områder: Innovasjon og FoU, menneskelige ressurser innenfor realfag, patenter og andre områder (IKT, globalisering og industristruktur).

Næringslivet bidrar lite

Utdanningsminister Kristin Clemet skal også være i Paris. Der kan hun ikke briske seg med imponerende tall for Norges del. Mens OECD-landene brukte i gjennomsnitt 2,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2002 på FoU, var Norges andel 1,67 av BNP. Norge har for eksempel færre forskere og færre innvilgede patenter.

Næringslivets andel av FoU er også lav her i landet. I mange OECD-land er næringslivet den største finansieringskilden for FoU. Gjennomsnittlig bidrar næringslivet med 63 prosent

I Japan, Korea, Sverige og Finland betaler næringslivet over 70 prosent. I Norge er den private sektorens bidrag under 50 prosent.

Lite realfag

Norge bruker relativt mye på hvert hode i høyere utdanning, men produserer forholdsvis få doktorgrader. Dette regnes som en viktig indikator på et lands evne til å forsyne arbeidsmarkedet med høyt utdannet arbeidskraft. I Sverige er andelen doktorander mer enn dobbel så stor. I 2002 ble det vedtatt en radikal opptrappingsplan for å øke antallet doktorander til 1 100 i året. Norge vil være på topp innen fem år hvis planen holdes, ifølge Clemet.

Når det gjelder realfag er Norge blitt virkelig akterutseilt. Kun 15 prosent av alle avlagte eksamener innenfor høyere utdanning var i realfag i 2001. Korea topper listen med nærmere 40 prosent, fulgt av Tyskland og flere nordiske naboland med rundt 30 prosent.