Norge kan investere i selskaper som selger bomber til Israel

Flere svært lønnsomme amerikanske våpenselskaper som har Israels militære på kundelista, kan få Oljefondet som investor.

Det er hvis de etiske reglene endres slik ekspertutvalget ledet av Svein Gjedrem nylig foreslo.

– Norges befolkning og pensjonsformuen i Oljefondet blir ikke tryggere av å investere i leverandører til Israels krigsmaskin, og i våpen som kan utslette menneskeheten, mener Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson i Rødt.

Han mener forslagene taler om «en veldig skremmende og stusselig utvikling».

– Det er en form for radikalisering av forvaltningen av Oljefondet, på en uhyre negativ måte, mener Moxnes.

Gro Nystuen, tidligere leder i Etikkrådet og folkerettsjurist, bekrefter at forslagene åpner for at Oljefondet investerer i slike selskaper.

– Ja. Det er foreslått at de går bort fra kriteriet som forbyr våpensalg til land som bryter grunnleggende humanitære regler, sier Gro Nystuen, folkerettsjurist og tidligere leder i Etikkrådet.

Gro Nystuen var med i utvalget som anbefalte å innføre kriteriet om våpensalg. De ble hørt og regelen ble del av de etiske reglene i 2021.

Målet var å hindre investeringer i selskaper som for eksempel solgte våpen til De forente arabiske emirater som ble brukt mot sivile i krigen i Jemen.

Stoltenberg venter på innspill 

FriFagbevegelse spør finansminister Jens Stoltenberg hva han syns om de mulige effektene av slike endringer:

– Hva tenker du om at Oljefondet vil tjene penger på slike våpensalg til Israel, hvis kriteriene oppheves som foreslått?

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet svarer ikke på det.

Hun sier «regjeringen vil trekke sine konklusjoner først etter at høringen er gjennomført og vi har gått gjennom innspillene som kommer i høringsrunden». 

De etiske reglene bestemmer hva Norges enorme pensjonsfond skal tjene penger på – og ikke.

Uten reglene som nå kan utestenge dem, kan flere våpenselskaper som selger til Israel komme inn på handlelista som Finansdepartementet lager til Oljefondet.

Drapsradius på 365 meter

For eksempel vil Oljefondet kunne kjøpe seg inn i det amerikanske selskapet General Dynamics, dersom det blir flertall for de aktuelle endringene.

General Dynamics lager skrogene til MK-84 bomber som veier nesten 1 tonn og som de selger til Israel. USA ga i fjor grønt lys til salg av 35.000 slike bombeskrog til Israel.

Disse enorme bombene kan drepe mennesker inntil 365 meter fra der de eksploderer. De etterlater seg 10–12 meter dype kratre.

Israel har brukt slike bomber intenst i det svært tett befolkede Gaza, under det FN-eksperter konkluderer med er et folkemord mot palestinerne i Gaza.

Endres reglene, vil Oljefondet også kunne investere i den amerikanske våpengiganten Boeing som selger våpen til Israels militære.

Selskapet leverer for eksempel en mekanisme som gjør bomber målsøkende, JDAM.

I juni 2025 for eksempel, bestemte USA å tillate salg av over 7000 slike JDAM-sett.

21.000 barn er drept

Israelske myndigheter avviser alle anklager om folkemord og sier de prøver å redusere risikoen for at sivile blir drept.

Over 74.000 mennesker er drept i de israelske angrepene. Blant dem er det over 21.000 barn. 11.000 er kvinner, rapporterer FNs nødhjelpskoordinator.

Det er inngått en våpenhvile, men Israel fortsetter bombingen. 

Selskaper er utelukket grunnet atomvåpen

Både General Dynamics og Boeing er nå utelukket fra Oljefondets portefølje – fordi de produserer atomvåpen.

Et ekspertutvalg fikk i oppdrag fra regjeringen å gå gjennom de etiske reglene for Oljefondet.

I mandatet ba regjeringen utvalget om å vurdere atomvåpen som virkemiddel til å unngå krig, og å vurdere om det kunne gis etiske unntak for allierte land.

Utvalget endte med å foreslå nettopp det: Å oppheve kriteriet om atomvåpen for selskaper i Norges allierte land.

Det vil innebære at Oljefondet skal kunne kjøpe aksjer i selskaper som produserer atomvåpen i allierte land, for eksempel USA.

Gro Nystuen, tidligere leder i Etikkrådet, sier dette om selskaper som kan bli aktuelle for Oljefondet å investere i:

– Enkelte av selskapene som ville blitt omfattet av kriteriet om våpensalg var allerede utelukket på grunn av kjernevåpenkriteriet.

– Når dette kriteriet også forsvinner, blir det mulig å investere i disse selskapene, sier Nystuen.

Land som begår krigsforbrytelser

De samme selskapene produserer mange andre typer våpen, som de selger til blant annet Israel.

Også dette problematiserte regjeringen i sitt mandat til ekspertutvalget. Regjeringen viste til noen av Etikkrådets vurderinger i forbindelse med krigen i Gaza.

Etikkrådet hadde nemlig påpekt at selskaper som er utelukket etter atomvåpenkriteriet, også var aktuelle å vurdere etter kriteriet om salg av våpen.

Svein Gjedrem og kollegene i utvalget fulgte opp også dette: Ekspert-utvalget foreslo «å ta ut kriteriet som krever en eksplisitt vurdering av staters bruk av våpen i henhold til humanitærretten».

Humanitærretten er de internasjonale reglene som er lagd for å beskytte sivile i krig.

Forslaget til Gjedrem-utvalget innebærer at Oljefondet kan kjøpe seg inn i selskaper som har kunder som begår krigsforbrytelser.

Gjedrem-utvalget mener det ikke er oppgaven til «Norges Bank eller Etikkrådet å vurdere en annen stats adferd. Slike vurderinger bør forbeholdes ordinære diplomatiske kanaler fra norske myndigheter», skrev Gjedrem-utvalget i sin rapport.

I dag er det slik

De etiske reglene i dag sier at Oljefondet ikke skal investere i selskaper som selger «våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.»

Nå vil altså ekspertene utnevnt av regjeringen fjerne denne regelen – kriteriet om våpensalg.

Vil ha bred enighet 

Hele utredningen fra Gjedrem-utvalget om Oljefondets etiske rammeverk er nå på høring. Regjeringen vil legge fram et forslag som Stortinget skal behandle, trolig til våren. 

Eller Reitan, statssekretær i Finansdepartementet, sier det er god tradisjon for at viktige veivalg i forvaltningen av fondet bygger på grundige faglige vurderinger og bred politisk forankring.

– Det er slik vi best trygger fondet, og vi har stor tro på at vi skal få til det også denne gangen, skriver Reitan i en e-post til FriFagbevegelse.

Gjedrem-utvalget begrunner anbefalingen om å fjerne den etiske regelen om våpensalg med at individers rettigheter i krig ivaretas gjennom en annen etisk regel.

Dette er § 4 b om «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner». Utvalget sier risikoen for selskapers medvirkning til krigsforbrytelser slik fortsatt vil bli vurdert.

Våpensalg til Israel i 2024-2026

Partiet Rødt har lagd en oversikt over flere våpenleveranser til Israel, fra selskaper som leverer våpen til Israel og som kan bli aktuelle for Oljefondet å investere i.

FriFagbevegelse har faktasjekket opplysningene i lista. 

BAE Systems:

• 1. mai 2026: 10.000 Advanced Precision Kill Weapon System komplette missiler. Verdi: Cirka 1 milliard USD.

Boeing:

• 30. Januar 2026: 30 AH-64E kamphelikoptre med våpensystemer i samarbeid med Lockheed Martin. Verdi: Cirka. 3,8 milliarder USD.

• 30. Juni 2025: 7125 JDAM-sett som konverterer bomber til målsøkende bomber. Verdi: Cirka 510 millioner USD.

• 28. Februar 2025: 201 MK 83 bombeskrog, 4799  BLU-110A/B bombeskrog og til sammen 5000 JDAM-sett. Verdi: Cirka 676 millioner USD.

• 7. Februar 2025: Tusenvis av bomber, i samarbeid med våpenselskapet L3 Harris. Verdi: Cirka 6,75 milliarder USD.

General Dynamics: 

• 28. Februar 2025: 35.529 MK 84 eller BLU-117 bombeskrog og 4000 I-2000 Penetrator stridshoder. Verdi: Cirka 2 milliarder USD.

• 13. August 2024: 50.000 M933A1-patroner til bombekastere. Verdi: Cirka 61,1 milliarder USD.

Lockheed Martin:

• 30. Januar 2026: 30 AH-64E kamphelikoptre m/våpensystemer i samarbeid med Boeing. Verdi: Cirka 3,8 milliarder USD.

• 7. Februar 2025: 3000 Hellfire-missiler. Verdi: 660 millioner USD.

• Januar 2026: Tre F-35-krigsfly levert til Israel, som nå har 48 slike jagerfly.