Pensjon
Ny pensjonsordning: Derfor er det så vanskelig
Det blir dyrt å gjøre ny ekstrapensjon rettferdig. Men dagens ordning er brutal, mener eksperter.
Avtalefestet pensjon (AFP) ble en helt annen ordning enn den opprinnelig var ment som, da den ble lagt om i privat sektor som en del av pensjonsreformen i 2011.
– Da fikk vi en fantastisk god ordning, for dem som får den. Det er snakk om en konto med halvannen til to millioner kroner, som kan fordeles til du forlater denne jord.
Det sier pensjonsekspert Jon Mathias Hippe i Storebrand i podkasten «Finanslunsj» hos Finans Norge.
– Den er minst dobbelt så god som en OTP (obligatorisk tjenestepensjon), legger han til.
Men medaljen har en bakside.
– Det som er det brutale med dagens ordning, og ikke bærekraftig verken økonomisk eller sosialt, er at en rekke arbeidstakere omfattet av ordningen ikke får noe uttelling i det hele tatt, slår Alexandra Plahte fast i samme podkast.
De to er begge blant landets fremste pensjonseksperter – han for tiden som leder for offentlig pensjon i Storebrand, hun som leder av Formue Pensjonsrådgivning.
– LO krever alt
LO klarte i august å samle seg om hvordan arbeidstakersiden vil endre pensjonen. Sammen med arbeidsgiversiden, NHO, har de kompliserte forhandlinger foran seg.
Målet er å endre AFP-ordningen igjen, for at flere skal tjene på den og for at den skal la seg betale også i framtiden.
– LO krever på en måte alt, og da vil det bli dyrere for arbeidsgiverne, sier Hippe i podkasten, og sikter til intensjonen om å fordele AFP på flere, at det blir mindre til mange av dem som har rett til AFP i dag og samtidig få med uføre i ordningen.
NHO er enig med LO om at AFP skal bli opptjeningsbasert i stedet for en kvalifiseringsordning med de mange vilkårene som ligger til grunn i dag.
– Men NHO har også sagt at det ikke kan bli dyrere for arbeidsgiverne. Og det lar seg jo ikke helt gjøre hvis du skal tette alle hullene. Da er avstanden veldig stor, poengterer Hippe.
Han utdyper overfor Dagsavisen hvorfor ny AFP-ordning er så komplisert, og må peke bakover i historien.
– Hovedproblemet, eller årsaken til alle problemene, er at AFP har vært en løpende finansiert ordning, og ikke fondert. Man vet dessuten at det ligger en iboende, framtidig kostnadsvekst også i dagens ordning, sier Hippe.
Hovedproblemet med ny AFP
Når det nå skal skiftes ordning, fra løpende finansiering til opptjeningsbasert og mer fondert, blir det kostbart i seg selv.
– Det blir egentlig en dobbel regning fordi man skal betale løpende dem som får AFP i dag, men i tillegg spare til dem som får i morgen, påpeker han.
AFP ble i 2011 endret fra en ordning for førtidspensjon til en ren alderspensjonsordning, men det gamle finansieringssystemet beholdt, ifølge Hippe, som mener at man da skjøv finansieringsproblemet foran seg.
– Helt konkret nå, er problemet at man skal skifte til en ordning som tetter hullene slik at alle får AFP og i tillegg inkludere de uføre som i dag ikke får AFP. Det er i og for seg logisk i en opptjeningsbasert AFP, men det øker kostnadene, poengterer han, og slår fast:
– Dermed er hovedproblemet i dag finansieringen, det vil si hvor stor kostnadsøkning arbeidsgiversiden kan akseptere.
Peker på dem som ikke har AFP
Ett av vilkårene for å ha rett til AFP i dag, foruten at arbeidsgiver har tariffavtale, er at du må være ansatt i en AFP-bedrift når du fyller 62 år.
Du må i tillegg ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig eller privat AFP-avtale i sju av de siste ni årene fram til du fyller 62 år.
Alexandra Plahte påpeker, i podkasten hos Finans Norge, hvor urettferdig og tilfeldig vilkårene treffer.
– Alle som oppfyller vilkårene, får AFP. Fryktelig mange faller utenfor. Og du får hundre prosent eller null. Og så er det et stort spleiselag, så noen bedrifter her er ytere og andre nytere, poengterer Plahte og utdyper:
– For eksempel har veldig mange bedrifter en del unge ansatte med høy turnover. De betaler inn til AFP-ordningen, men har ansatte som ikke får noe glede av det.
Hun kaller det «veldig brutalt» at AFP-en for noen er større enn selve alderspensjonsopptjeningen gjennom jobben, altså tjenestepensjonen.
– Så synes jeg det er et viktig poeng; hvem er det som ikke har AFP? Jo, det er ganske mange, og det er de med lavest lønn og de dårligste pensjonsordningene som gjerne heller ikke har AFP, sier Plahte.
Jon Mathias Hippe er spent på prosessen videre og forhandlingene LO og NHO skal inn i.
– Jeg tenker at det kan hende partene vil trenge staten, den tredje parten, for å komme i havn. AFP-finansieringen bekymrer også staten, som betaler en tredel. De kan også få en større regning. Så dette er en real nøtt å knekke, sier han til Dagsavisen.
Han viser til at lønnsmoderasjon er blant mulige løsninger brakt på banen som en del av finansieringen.
Lønnsmoderasjon betyr at lønnstilleggene blir lavere enn vanlig i en periode for å fase inn en ny og mer kostbar AFP-ordning.
Dette har vært gjort noen få ganger tidligere i forbindelse med andre store reformer som krever ekstra penger fra arbeidsgiverne.
– Lønnsmoderasjon er i tilfelle et solidaritetsspørsmål, som også er utfordrende å få til. Likevel er alle uansett på jakt etter å finne en rettferdig ordning med forutsigbare kostnader. Det er den enigheten en løsning kan bygges på og som gir håp for en forsiktig optimisme om at det kommer en løsning, slutter Hippe.
Få våre saker rett i lomma!
Last ned FriFagbevegelse-appen for den beste leseropplevelsen, og få varsler om nyheter fra arbeidslivet og arbeidsfolk over hele landet.