Ofotbanen - mye mer enn malm

Ofotbanen er den 42 kilometer lange banen fra Narvik havn opp til riksgrensen mot Sverige på Bjørnfjell. Hoveddelen av trafikken kommer fra gruvene i Kiruna.

Den er verdens første arktiske jernbaneanlegg, og har 20 tuneller. Banen er i dag knyttet til det svenske jernbanenettet og har persontrafikk, ordinære godstog og framfor alt tett trafikk av tunge og lange malmtog.

Verdens nordligste

Sterkt økende etterspørsel, gjør det nødvendig å øke kapasiteten, mener de som ivrer mest for en videreutvikling.

Det blir stadig mer trafikk på sporet, det blir mer malm og mineraler og potensialet er stort.

Siden byggingen av Ofotbanen i 1902, har Narvik vært den viktigste havna for utskipning av jernmalm fra LKABs gruver i Sverige. Det er verdens nordligste elektrifiserte jernbane.

Havnedirektør Rune Johan Arnøy mener kapasiteten er presset. Han er utålmodig og mener Narvik bør bli det ledende logistikkknutepunktet på Nordkalotten. Da haster det å få dobbeltspor fra Narvik til Kiruna.

Det er Norsk Jernbaneforbund (NJF) enig i. NJF mener de private selskapene kan betale mer i avgift for bruk av Ofotbanen og bidra til finansieringen.

Viktig utskipingshavn

I høst er det full trøkk med vedlikehold på den norske siden av banen.

Havnedirektøren mener en videre utbygging vil være helt i tråd med stortingsmeldingen om nordområdene.

– Narvik er viktig som utskipingshavn for Sverige. LKAB øker og to andre selskaper planlegger nå å ta ut malm i Sverige og transportere over Narvik havn. Vi er i dialog med Jernbaneverket og regjeringen, sier Arnøy.

Det er Malmtrafikk AS som har ansvaret for trafikken på Narvik-terminalen, en bedrift som er et heleid datterselskap av LKAB.

Lange skift

Mange av de ansatte er medlemmer i NJF og har lange, tunge skift for å vedlikeholde banen. De jobber med vedlikehold på natta, og det sliter på helsa til de ansatte, innrømmer Fred Roger Sivertsen (51) i Narvik Fellesorganisasjon. De organiserer rundt 80 jernbaneansatte i Narvik og omegn.

Sivertsen er bekymret for rekrutteringen.

– Arbeidsgiver har strammet inn lærlingordningen slik at det ikke lenger er like lett å ta inn folk i småbarnsfasen. Jeg mener de nå må satse på å rekruttere bredt. Vi får snart et generasjonsskifte der mange eldre går av, og da frykter jeg at vi mister viktig kompetanse. Til nå har vi hatt en brukbar seniorpolitikk, men mangel på lokførere bør også bekymre arbeidsgivere. De bør se at mange er preget av at arbeidet er tøft. Jeg skulle gjerne sett flere nyansatte slik at det ble mindre belastning på dagens mannskap, sier Sivertsen.

Mange har slitasjeskader etter tunge tøffe tak og vakter på alle tider av døgnet.

– Noen har 10-12 timers skift, men har da til gjengjeld en uke på og en av. Jeg tror vi får dobbeltspor, men ikke i min tid. At vi trenger atskillig flere folk for å drifte banen er det ikke noen tvil om, sier han.

LKAB har ved inngangen til 2011 rundt 3.700 ansatte. 600 jobber utenfor Sverige, og av disse er 179 knyttet til driften i Narvik. På det meste var det godt over 1000 ansatte ved LKAB Narvik.

Panoramautsikt

Fra NJF-medlem Johnny Mobakkens arbeidstog, Robel 5140, er det panoramautsikt til den vakre naturen.

Mobakken har jobbet på jernbanen i 37 år og er aktiv i «Den stolte og ærverdige Rallarklubben av malmbyen Narvik» og en ivrig formidler.

Han mener denne togturen er vakrere enn både Flåmsbanen og andre kjente turistattraksjoner i Norge.

Fra Narvik passerer toget Straumsnes, Rombak og kommer ut av tunnelen til Katterat sørvest for fjellet med samme navn.

Innimellom synger Mobakken på Rombaksvisa som forteller mye om livet rundt byggingen av banen og etter hvert Narvik by. Som rallar må han kunne minst tre av de 32 versene av Rombaksvisa.

Faren var anleggsarbeider på jernbanen, så det var naturlig for Johnny å ta sommerjobb her. Siden har han blitt, er stolt av de første rallarene og forteller at den aller første forekomsten av jernmalm i fjellene rundt Kiruna og Malmberget ble kartlagt allerede på 1600-tallet.

Men det var først på 1890-tallet at gruvedriften kom i gang for fullt. Da malmbanen sto klar, ble det fart på utvinningen.

Store framtidsvisjoner

I dag har Jernbaneverket og havnedirektøren store planer for framtiden og ønsker å holde tempoet oppe. De driver nå aktiv lobbyvirksomhet mot myndigheter i flere land.

Hoveddelen av jernmalmproduktene går til europeiske stålverk. Salget av industrimineraler skjer først og fremst i Europa, men det er et voksende marked i Asia og USA. Også selskaper i Finland har sett på Narvik som en mulig utskipingshavn for gruvedriften.

Banesjef Tor Brækkan i Jernbaneverket er kanskje en av de ivrigste etter å videreutvikle Ofotbanen.

«Malm, mer malm og mer enn malm» er tittelen på foredraget han reiser rundt med.

Terminalen på Fagernes ved Narvik havn skal utvides for også å håndtere togene fra det nye gruveselskapet Northland Resourches.

Tett trafikk

Malm fra gruvene i Kiruna kjøres av MTAB/MTAS for LKAB. Det går ti togpar per døgn.

Ifølge Brækkan, skal Northland Resourches starte opp med malmtog fra Svappavaara øst for Kiruna i 2013. Men LKAB ønsker å doble transporten fra 17 millioner tonn i 2010 til 28 millioner i 2015 og 34 millioner tonn pr år i 2020.

Det er ikke småtteri.

Men det har i mange år også versert forslag om å etablere en ny transportkorridor for gods fra Kina, via det eurasiske kontinent til østkysten av Nord-Amerika. Transportene skal gå med jernbane til Narvik og deretter med skip over Atlanterhavet.

Sammen med svenske myndigheter utredes nå dobbeltspor- og parseller. Denne utbyggingen avhenger av finansiering hvor brukerne må bidra.

Jernbaneverket holder selv på med en utredning som skal være ferdig mars 2013.

Havnedirektør Arnøy arrangerer i april 2013 en stor internasjonal konferanse om arktiske havner der han venter mange store navn.

I vedtaket om bygging av ny havn, heter det at «den operative driften opphører senest etter 10 år. Det som går under navnet Fagernesområdet, skal i utgangspunktet være tilbakelevert innen 1. september 2022.»

Det vil si at de skal investere i havna, og så levere alt tilbake til kommunen etter 10 år.

I tillegg til malmtogene, går det også passasjertog mellom Narvik og Kiruna. Reisetiden er rundt tre timer og togene går videre fra Kiruna til Stockholm, Göteborg og Malmö.

Slik er det mulig for narvikinger og andre å reise til Malmö, København og videre til det store utland.