Olje og blod

For fem år siden ga verdens statsledere et løfte til verdens fattige om å befri dem fra livstruende fattigdom, å gi alle barn skolegang, å bekjempe hiv/aids-epidemien og diskriminering av kvinner. Fristen for å nå målene ble satt til 2015.

Den politiske oppfølgingen er minst sagt skral. Det skal helt andre krafttak til for å komme i mål, konstaterer den nye rapporten Human Development fra FN-organet UNDP. Prislappen er slett ikke så høy, for verden bruker fremdeles ti ganger så mye ressurser på militære formål som på internasjonal bistand.

Hvert år er det nærmere 11 millioner barn som ikke lever til å feire sin femte fødselsdag. Mer en milliard mennesker, en femtedel av jordas folk, lever i ekstrem fattigdom på mindre enn 1 dollar per dag.

I toppen av velstandsligaen er forskjellene veldig små. Men i bunnen av lista er det store forskjeller. Der finner vi i år 24 afrikanske land, med det sultrammede Niger på siste plass. Selv om den ekstreme fattigdommen og barnedødeligheten reduseres i verden totalt sett, går utviklingen i noen områder til og med tilbake, konstaterer UNDP. Verst er det i de 18 land der befolkningen i dag har dårligere levekår enn i 1990, en tilbakegang uten sidestykke, konstaterer UNDP. Tolv av de landene finnes i Afrika sør for Sahara, der hiv og aids sies å være de fremste årsakene, og selvsagt tørke og sult. De øvrige seks landene finnes i det tidligere Sovjetunionen, der kommunistimperiets økonomiske kollaps ligger bak.

Dystre meldinger tikker også inn fra USA som i forkant av FN-toppmøtet i New York 14.-16.september har kommet med dramatiske endringsforslag av slutterklæringen. USA vil fjerne samtlige avsnitt som stiller krav til de rike landene om hjelp til utviklingslandene, for eksempel målet om 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet i bistand. Arbeidet for utvikling og kampen mot fattigdom skal nedprioriteres, mens kampen mot terror skal trappes opp, hevder kritikerne som frykter at FN-toppmøtet blir totalt mislykket.

Etter lanseringen av UNDP-rapporten i forrige uke meddelte statsminister Kjell Magne Bondevika at regjeringen vil øke bistanden til Afrika med 1 milliard kroner i neste års budsjett. Det var en veldig knuslete påplussing. Når Norge for femte året på rad kåres til verdens beste land å bo, og velstanden til stor del skyldes oljepriser som i år er skyhøye, kunne Bondevik ha gitt tilbake mye mer. For de høye oljeprisene går særlig ut over de fattigste landene som jo også er avhengige av olje.

Men mer enn bistand trenger de fattige landene økonomisk utvikling og handel. I tillegg kunne Bondevik derfor signalisere klart at Norge vil kutte i landbrukssubsidiene og fjerne tollbarrierene som hindrer slik handel. Subsidier og importvern i det rike Nord utgjør nemlig dobbelt så mye som bistanden til de fattige lan