Ønsker lønnsgulv i 40 bransjer

Denne uka diskuterer tillitsvalgte i Fellesforbundet politiske veivalg framover, og EØS er blant sakene som skaper debatt.

Ombud Kjell Skjærvø i Oslo bygningsarbeiderforening mener EU har utviklet seg i negativ retning de seinere åra, og at dette må få følger for den norske EØS-debatten.

Kraftig middel – for lite brukt

Skjærvø var tidligere ansvarlig for Fellesforbundets arbeid mot sosial dumping, og brukes fortsatt som utreder for forbundet i disse spørsmålene.

Mange EØS-kritikere mener EØS-reglene hindrer Norge i å bekjempe sosial dumping, men i sin innledning minnet Skjærvø om at norsk fagbevegelse også innenfor EØS har et kraftig virkemiddel som er lite brukt – nemlig allmenngjøring av tariffavtaler.

Ved å bruke allmenngjøring kan man legge et lønnsgulv for alle som jobber i en bransje omfattet av en tariffavtale eller overenskomst.

For tida er det bare Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet som bruker dette verktøyet, på fire områder. Skjærvø vil tidoble antallet – til 40.

Han mener Fellesforbundet må bruke virkemidlet i flere av sine områder, og at transportnæringa og næringsmiddelindustrien også trenger et slikt lønnsgulv.

Skjærvø innser at det er tungt å få til allmenngjøring med dagens praksis, fordi det er et omfattende krav om å dokumentere sosial dumping. Han mener dette kravet må bort.

– «Handlingsrommet» er et moteord

Skjærvø gikk i rette med det han mener er et moteord i den norske EØS-debatten, nemlig bruken av ordet «handlingsrommet». Det er særlig de som ikke vil reforhandle EØS-avtalen som bruker dette ordet, for å understreke at Norge har ubrukte muligheter innenfor EØS-avtalen.

– EØS fratar oss handlingsrom – på godt og vondt. Avtalen gir oss ikke et handlingsrom vi ikke hadde fra før, understreker Skjærvø.

Utfordrer EØS-kritikerne

En helt sentral del av EU og EØS er den frie flyten av arbeidskraft. Skjærvø brukte anledningen til å spørre kritikerne av EØS-avtalen om hva de vil.

– Jeg er for fri flyt av arbeidskraft. Alternativet kan være å gjeninnføre kravet om arbeidstillatelse for øst-europeere som vil jobbe her. Er det noen som er for krav til arbeidstillatelse for å jobbe i Norge, spurte Skjærvø.

I debatten etterpå tok ingen til orde for arbeidstillatelser, selv om noen få mente at man kunne diskutere spørsmålet.

EUs strategi

Skjærvø ga deltakerne et raskt overblikk over de store linjene i EUs utvikling det siste tiåret, og fortalte om EUs strategi for å bli den mest konkurransedyktige økonomien i verden, den såkalte Lisboa-strategien.

– Bakgrunnen for denne var EUs utvidelsen østover. EU ønsket flere og bedre jobber, og flere fleksible jobber. Her er leiearbeid en nøkkelfaktor, sier Skjærvø.

– Da EU-kommisjonen la fram et direktiv om vikararbeid, var det som ledd i denne Lisboa-strategien. Formålet var ikke bare at det skulle bli mer adgang til leiearbeid. Det skulle også bli mer leiearbeid, og man så for seg at dette skulle skape flere jobber, sier Skjærvø, og oppsummerer situasjonen så langt:

– Det har ikke blitt flere og bedre jobber i EU, men det har blitt mer leiearbeid.

– Norge har motsatt utgangspunkt

Mens EU ifølge Skjærvø innførte vikarbyrådirektivet for å få mer vikararbeid, innførte Norge direktivet samtidig som man ønsker at faste ansettelser skal være normen.

­– EU ønsker å gå en vei, vi ønsker å gå en annen vei. Dette berører forutsetningene for EØS-avtalen, sier Skjærvø, og frykter at Norge og EU kan havne i konflikt om vikarbyråer:

– Når regjeringen sier at den vil ha et høyt ambisjonsnivå for faste ansettelse, er jeg ikke i tvil om at faste ansettelser skal være hovedregelen i bemanningsforetak. Men det er ikke holdningen i EU. Der mener de man skal være midlertidig ansatt i bemanningsbyråene. Regjeringen har gjort en feil ved at en ikke har tatt denne forskjellen i holdning mellom EU og oss, mer alvorlig, påpekte Skjærvø.

Han mener det var en feil at regjeringen ikke brukte reservasjonsretten mot vikarbyrådirektivet.

– Jeg ser for meg at den dagen vi strammer inn regelverket, kan vi havne på kollisjonskurs med EU, advarte Skjærvø.

– EØS er ikke som før

Skjærvø oppsummerte med å peke på at EU etter øst-utvidelsen har endret seg veldig mye.

Han viste til flere EU-dommer som begrenser fagbevegelsens muligheter til å bruke kampmidler, og til Lisboa-strategien som blant annet har mer leiearbeid som mål.

– EU har ensidig endret forutsetningene for EØS-avtalen. Vi burde, om vi fortsatt skal ha avtalen, få endret forutsetningene tilbake til da avtalen ble inngått, konkluderer Skjærvø.