Opplevelser på lerretet
Å anbefale 100 norske filmer kan virke som rene selvmotsigelsen, men denne boken forsøker ikke å kåre de beste. Tvert i mot.
JOBB
De 15 bidragsyterne ønsker å få fram mangfoldet, fra stumfilmen ”Markens grøde” i 1920, til årets ”Kautokeino-opprøret”.
Skribentene presenterer både de morsomme, engasjerende, interessante, provoserende og utskjelte. ”Dis”, ”Himmel og helvete” og ”Olsen-banden” er omtalt like grundig som anerkjente klassikere. Julens faste gjenganger, ”Tante Pose” (1940) er med, likeså ”Reisen til julestjernen” (1976).
To navn peker seg ut i antall og kvalitet, Edith Carlmar og Arne Skouen. Begge debuterte i 1949. Carlmar, Norges første kvinnelige regissør, laget ti sterke spillefilmer. Hun begynte med ”Døden er et kjærtegn”, fikk stor suksess med ”Fjolls til fjells” fra 1957, der Liv Ullmann var en av statistene, og ga seg med ”Ung flukt” i 1959. Her fikk Ullmann sin første hovedrolle.
Skouens debut var ”Gategutter”. Åtte år senere ble han nominert til Oscar for krigsdramaet ”Ni liv”, og fortsatte med flere solide produksjoner før han satte et verdig punktum med ”An-Magritt” i 1969.
Bokens kortfattede og poengterte omtaler gir både et kort resymé av handlingen og en skisse av forholdene rundt innspillingen. Den er ryddig og lett å finne fram i med sine fire registre: Alfabetisk etter filmtittel, regissører og skuespillere, kronologisk etter lanseringsår.
Som leser er det mulig å gjøre seg opp sin egen mening. Restaurering og digitalisering sørger for at stadig mer blir tilgjengelig på DVD, i tillegg til TV-kanalenes sporadiske visninger. Disse 100 bidragene gjør det fristende med et gjensyn.
Øystein Bråthen